Bare sveitserne mer tilfredse med livet enn nordmenn. Men nordmenn klager over helsen sin.

«Samlet sett gjør Norge det meget bra», er konklusjonen fra Organisasjonene for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), skriver Aftenposten.

Tirsdag offentliggjør OECD 2013-utgaven av sin såkalte« Better Life Index». Den prøver å rangere livskvaliteten og lykken i de 34 rike og mellomrike medlemslandene. Brasil og Russland er i tillegg med i oversikten.

Du kan selv gå inn påOECDs nettsted og sjekke rapporten nærmere.

Mest fornøyd med livet

Nordmenn er nesten mest fornøyd med livet av alle, de har mange og trygge jobber, mye fritid og høy lønn. Men vi gjør det ikke spesielt bra på skolen, og vi klager på helsen.

Norge ligger blant de tre beste landene på fire av de 11 områdene som blir målt: jobber, miljø, tilfredshet og balansen fritid-jobb (se grafikken øverst — stor versjon her).

Særlig på «jobber» gjør Norge det bra. En stor andel av befolkningen er i inntektsgivende arbeid, langtidsledigheten er lav, de aller fleste av jobbene er faste og lønningene er høye, sammenlignet med de andre landene i OECD. Det gir en 2. plass blant de 36 landene.

Vi gjør det bra på «miljø» fordi folk er fornøyd med drikkevannet og fordi den målte forurensingen i byene er lav.

Når vi blir spurt om vi er tilfredse, er det bare sveitserne som gir mer positive svar enn nordmenn. Dette er kanskje det nærmeste en kommer å kunne måle følelsen av lykke i ulike land.

Høy inntekt, lite formue

Det gode livet handler om «balansen mellom fritid og jobb». Målingene gir Norge 3. plass. Det er få som må jobbe veldig lange dager og vi bruker mange timer på fritidsaktiviteter.

Innenfor inntekt og formue, utdanning og helse havner Norge på 13. plass eller dårligere, skriver Aftenposten.

Vi er høyt over gjennomsnittet for årlig inntekt. Men vi havner helt i bunnen når det gjelder nivået på penger i banken, aksjer og annen finansformue, fratrukket gjelden (netto finansformue).

Det skyldes trolig at nordmenn har sparingen sin i selveide boliger istedenfor i bankinnskudd og aksjer. Samtidig gir dette høy gjeld til fradrag, uten at eiendomsverdien teller med.

Her kommer derfor Norge dårlig ut på grunn av at OECDs målemetode.

Bare middels på helse

Dessuten har Norge et godt utbygd offentlig pensjonssystem sammenlignet med andre land. Dermed sparer nordmenn mindre til alderdommen på egen hånd.

Mange i Norge har videregående utdannelse og mer, og vi utdanner oss i mange år. Men i den internasjonale PISA-målingen av kunnskaper hos 15-åringer ligger vi bare så vidt over gjennomsnittet for OECD.

For helse ligger vi heller ikke i toppen. Vi ligger bare ett år over OECD-gjennomsnittet i forventet levealder og egenvurdert helsesituasjon. Og det er for eksempel 11 land der innbyggerne er mer positive til sin egen helsesituasjon enn nordmenn er.

PS! OECD-rapporten må ikke forvekles med den årlige undersøkelsen fra FNs utviklingsprogram UNDP. Norge toppet i mars i år igjen den årlige indeksen i rapporten«Human Development Index»som UNDP la frem.