Den norske tilslutningen til EUs kvotedirektiv ble banket igjennom i EØS-komiteen i Brussel i går, organet der EU-kommisjonen møter EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein.

Forhandlingene har pågått i lang tid, med tautrekking om hva slags vilkår EØS-partnerne skulle få. Direktivet trer i kraft fra nyttår, og målet er at Norge skal være med når kvotehandelen kommer i gang på nyåret.

De norske bedriftene som omfattes av systemet vil få slippe ut til sammen 15 millioner tonn CO2 i året. Det betyr at 32 prosent av de utslippene som ellers ville vært et faktum om tre år, må kuttes. Det må enten gjøres ved direkte reduksjon i utslippene, eller ved finansiering av tilsvarende kutt andre steder.

En femdel i utlandet

20 prosent av reduksjonen kan tas ved å finansiere utslippskutt i land utenfor EU, for eksempel i utviklingsland. Her hadde Norge ikke ønsket seg noe tak, men fikk ikke gehør hos EU.

I systemet som EU har prøvd ut hittil, har det vært et problem at medlemslandene har fått dele ut for store kvoter til industrien. Det har ført til lav pris på CO2, og har gjort det altfor billig å fortsette utslippene.

Dette skal EU prøve å stramme inn. EUs totale utslippsramme ble fastlagt tidligere i år. I desember skal EU-kommisjonen legge frem sitt forslag om hvilke EU-land som skal kutte hvor mye — et dokument som er dømt til å skape strid.

Nasjonal plan underveis

Både olje- og gassindustrien og mye av norsk industri ellers vil omfattes av kvotesystemet. Det vil dekke om lag 40 prosent av Norges samlede utslipp av CO2-gasser.

Halvparten av de norske kvotene skal legges ut for salg. Hvem som skal få hvor store gratiskvoter skal fastlegges i en egen nasjonal plan, som også må godkjennes av ESA, overvåkingsorganet i Brussel som passer på at EØS-avtalen blir fulgt. Den norske tilslutningen må også godkjennes formelt av Stortinget, noe regjeringen håper å få gjort så snart som mulig.