Åpenbart noe belgiske forbrukere er opptatt av, tenker Svanemyr. Det var før dioksinskandalen.

Snart skulle hele verden høre om miljøgiften. Svanemyr selv får hende fulle. Ett år jobber han med dioksin-skandalen.

I slutten av mai 1999 sender belgiske myndigheter ut en pressemelding om funn av dioksin i matvarer.

Men skaden hadde skjedd lenge før. Dioksinholdig olje havner i en tank med planteolje, som i sin tur brukes av en fôrfabrikk som i løpet av januar leverer fôr til 1600 bruk. I februar oppdager eggprodusenter sykdom og dårlig kvalitet.

Myndighetenes sene respons gjør vondt verre, og da avisen Dagens Næringsliv på høstparten oppsummerer hva dioksinskandalen påførte den belgiske stat og belgiske landbruksinteresser — i form av tapt salg og utgifter til rensing - er beløpet kommet opp i 12 milliarder kroner.

Kunne stoppet fisket

Straks omfanget av dioksinskandalen er avdekket og oppryddingen er i gang setter EU i gang arbeidet med et helt nytt og strengere regelsett for hvor mye dioksiner som skulle tillates i mat.

— Det var dioksinskandalen i Belgia som var utløsende faktor. Det ble en veldig tøff debatt, sier Svanemyr.

De første signalene om hvilke grenseverdier EU ville ha skaper lettere panikk i norsk fiskeri- og oppdrettsnæring.

Langvarig forurensing gjør at dioksiner - et avfallsstoff fra forbrenning og utslipp - hoper seg opp i næringskjedene i havet.

Konsekvensene av de første forslaget til grenseverdier ville ifølge Svanemyr bli at en god del av fisken i havet ikke kunne spises.

Norsk mobilisering

Norske myndigheter og forskningsinstitusjoner engasjerer seg i debatten, blant annet for å dokumentere hva som er det faktiske innholdet av miljøgifter i fisk.

— Det var vel ikke så mange som hadde mer konkret kunnskap om dette enn Norge, sier Svanemyr i dag.

Han presiserer at Norge ikke var alene om å argumentere for høyere grenseverdier, også fiskeriinteresser i andre EU-land fryktet for arbeidsplassene. Men den norske innsatsen var med og påvirket utfallet, tror Svanemyr.

— Alt i alt tror jeg Norge spilte en konstruktiv rolle, sier han.

Science-artikkelen

Etter EUs, og dermed Norges, nye regler kom på plass blir debatten om dioksin i fisk liggende død i flere år.

Men vinteren 2004 blusser den opp på ny, etter at amerikanske forskere skrev en artikkel i tidsskrifter Science der de advarer mot oppdrettslaks på grunn av innholdet av miljøgiftene dioksin og PCB.

Risikovurderingen deres er omstridt, og matsikkerhetsmyndighetene både i Norge, EU og USA mener forskerne overdriver kraftig hvor stor risikoen er når konsentrasjonen av miljøgifter er lave.

Det er ikke hvor mye det finnes av miljøgifter i laksen det strides om, men hvor farlig de mengdene som finnes faktisk er.

I Spania, der Science-artikkelen slår sterkest ut i lakseforbruket, tar det et halvt år før kjøpet av laks tar seg opp igjen til gamle høyder.

Etter bråket rundt Science-artikkelen ber det norske Mattilsynet om at Vitenskapskomiteen for Mattrygghet oppretter en gruppe som skulle gjøre en helhetsvurdering av helseeffekten av å spise fisk og annen sjømat.

Komiteens endelige konklusjon legges trolig frem i løpet av mars.