— Det er viktig og riktig med en prinsipiell debatt rundt vår konstitusjon og statsform. Jeg er glad for utspillet og synes det virker ryddig, sa kronprins Haakon i et intervju med NTB mandag. Men antakelig er fåtallet av hans «undersåtter» i realiteten klar over hva den debatten innebærer.

Siden Kongen gjennomsyrer hele grunnloven vil det å innføre republikk i Norge kreve en omfattende endring av Grunnloven, eventuelt en helt ny og omskrevet grunnlov.

Folkeavstemning Å endre deler av Grunnloven har Stortinget full mulighet til etter lovens paragraf 112. Forutsetningen er at prosessen går over to valgperioder, hvor forslaget kommer i løpet av de tre første sesjonene i den første perioden, og vedtaket kommer i løpet av samme periode den andre valgperioden. Vedtaket krever to tredelers flertall på Stortinget for å bli vedtatt.

— Siden SV foreslo republikk i den tredje sesjonen i fjor, kan republikken bli vedtatt allerede neste år, sier professor Trond Nordby ved Universitetet i Oslo til NTB.

Men siden folket i 1905 sa ja til å innsette den danske prins Carl, den senere kong Haakon, tilsier sedvanen at en avskaffing av monarkiet også bør underlegges en rådgivende, separat folkeavstemning.

— En slik grunnlovsendring krever jo også en del forberedelser, understreker Nordby.

Ny grunnlov Den andre muligheten er å skrive en ny grunnlov, noe Nordby og flere med ham mener er en god løsning.

— Den norske grunnloven er mildest talt foreldet og laget for det 18. århundret, fastslår Nordby, og viser til parlamentarismen, prinsippet der Stortinget velger regjeringen. Dette er ikke nedfelt i dagens grunnlov, men har vært rådende styresett i over hundre år.

I tillegg kommer en rekke andre spørsmål som Grunnloven ikke sier noe om, og forslag som er i vinden i dag, som for eksempel om regjeringen skal ha rett til å løse opp Stortinget.

Statskirken Nordby mener en nyskrevet grunnlov vil være å foretrekke ved en overgang til republikk, ettersom Kongen innehar såpass mange formelle funksjoner, blant dem å være uløselig knyttet til statskirken som dens overhode.

— Det blir etter hvert mange paragrafer, og mange er ganske anakronistiske, sier Nordby.

Hvordan man skal gå fram for å skrive en ny grunnlov sier dagens grunnlov lite om, men at det vil være en tidkrevende prosess er udiskutabelt. Det vil også her være naturlig å legge ut for eksempel spørsmålet om republikk kontra kongedømme i en rådgivende folkeavstemning.

Nærmere folk Sist gang grunnloven ble endret med konsekvenser for de kongelige, var i 1990 da prinsesse Märtha trådte inn i arverekkefølgen til kronen. Men også tidligere har Stortinget redigert kongedømmet.

Etter en grunnlovsendring i 1908 opphevet regjeringen paragraf 10 om kroning og salving av Kongen. Dermed er ikke lenger Norges konge av Guds nåde, som han hadde vært siden 1164.

— Kongen ble den gang trukket ned på et nivå nærmere folk flest, sier Nordby.

I 1911 ble det i grunnloven slått fast at regjeringen ved statsråden er konstitusjonelt ansvarlig, og 1913 ble Kongen formelt fratatt sin vetorett mot lovendringer, som dermed fullstendig ble overlatt til Stortinget.

— Etter dette formet sedvanen kong Haakons rolle. Hans funksjon tilpasset seg etter som han ble fortalt hva han skulle gjøre, sier Nordby.

Helt sikkert er det at kronprins Haakons mening uansett ikke har noen konstitusjonell kraft i dag.

— Men det er klart at han må være høflig og ønske debatten velkommen, hva annet skulle han gjøre, sier Nordby.

NTB