Forsvarsminister Espen Barth Eide stadfester at Norge bygger opp både offensive og defensive kapasiteter innen cyberforsvaret, men sier det er gradert hvilke kapasiteter det investeres i.

— Detaljert informasjon om Forsvarets offensive kapasiteter på cyberfeltet er derfor ikke tilgjengelig for offentligheten, sier han.

Dette er cybervåpen

Forsvarsministeren har imidlertid gitt en generell orientering til Bergens Tidende om hva det kan være snakk om:

— I korthet kan en si at offensive kapasiteter på cyberfeltet omfatter evne til innsats mot andres elektroniske informasjonssystemer, datanettverk, datamaskiner og mobile enheter, samt innsamling av data og informasjon fra og om disse, til støtte for militære operasjoner.

— Hvorfor hemmelighetskremmeriet? spør vi Hans-Inge Langø ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt:

— Cybervåpen, eller skadevare, er bare så god som sårbarheten til motstanderen tillater. Man utnytter sårbarheter hos motstanderne, og om kapasiteter avsløres, kan sikkerhetshullet bli lukket. Derfor vil man vil ikke vise kortene sine.

— Hva kjennetegner cybervåpen?

— Våpnene er usikre. De kan spre seg veldig, og da kan andre få tilgang på deler av koden. Cybervåpen er konstruert for å trenge inn i nettverk, og det kan gjøre det mulig for angriperen å overvåke, stjele informasjon og degradere eller ødelegge nettverk og fysiske prosesser, sier Langø

En ny slagmark

Da Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) nylig inviterte til en sikkerhetskonferanse, slo de fast i en nyhetsmelding at "cyberdomenet er en ny slagmark". En av foredragsholderne sa at "cyberangrep anses som like farlig som terrorisme og spredning av kjernefysisk materiale".

For å forsvare Norge mot så alvorlige trusler, trengs våpen. I regjeringens langtidsmelding for Forsvaret er dette utdypet:

"Evnen til å bevare handlefrihet i det digitale rom har både en defensiv og en offensiv dimensjon som kan være utslagsgivende i militære operasjoner. Det norske cyberforsvaret vil utvikles for å møte disse utfordringene. Både defensive og offensive operasjoner i det digitale rom vil derfor normalt være del av en fellesoperativ tilnærming. Som ved annen bruk av militære maktmidler vil bruk av offensive nettverkskapasiteter være underlagt politisk kontroll og engasjementsregler".

Cyberforsvar - hjemme og ute

Regjeringen konstaterer at et nytt område for krigføring er skapt og at evnen til defensive og offensive operasjoner vil kunne være avgjørende i fremtidig konflikter.

Forsvarets enhet, som skal verne Norge mot disse farene, ble nylig omdøpt til Cyberforsvaret. Det er en kapasitet Norge har bygget opp i det stille. Innkjøp av kuler, krutt og bombefly får oppmerksomhet, men utviklingen av cybervåpen har knapt noen hørt om.

Cyberforsvaret er representert på over 60 forskjellige steder i hele Norge. Der det er militære avdelinger, finner du også representanter for cyberforsvaret. Lederen, generalmajor Roar Sundseth, har hele 1100 ansatte under seg. Hovedavdelingene er lokalisert på Jørstadmoen ved Lillehammer og på Kolsås utenfor Oslo.

En av Cyberforsvarets viktigste enheter er Avdeling for beskyttelse av kritisk infrastruktur (BKI). De skal beskytte Forsvarets infrastruktur. Avdelingen har mobile elementer og kan håndtere trusler og angrep mot norsk infrastruktur ute og hjemme. Eller som Forsvaret selv fastslår: "Cyberforsvaret er en sentral del av Norges innsatsforsvar, som skal verne oss mot trusler der de finnes. Uansett hvor de finnes."