Det var bistandsminister Hilde Frafjord Johnson som opplyste dette i et møte med pressen under Verdensbankens ekspert-konferanse i Oslo i går. Norge imøtekommer med dette et krav fra u-landene om lettere markedsadgang i den rike delen av verden.

Sentralt tema

Nettopp den rike verdens handelshindringer overfor u-landene var også et sentralt tema den første dagen av Verdensbankens ekspertkonferanse.

Representanter for u-landene pekte i flere innlegg på at det ikke har noen hensikt for den fattige delen av verden å innføre frihandelsordninger, slik Verdensbanken og giverlandene krever, så lenge de rike landene på grunn av sine beskyttelsesordninger ikke gir u-landene markedsadgang og dermed muligheter til å tjene penger. Spesielt i fokus var jordbrukspro-dukter fra u-landene.

Fordeler

Charles Mensa, lederen for Instituttet for Økonomiske spørsmål i Ghana, sier til Bergens Tidende at både de rike og de fattige landene vil ha fordeler om de rike landene gir u-landene lettere markedsadgang.

— Forbrukerne vil få billigere grønnsaker og frukt, behovet for subisidieoverføringer til eget landbruk vil reduseres. Etter hvert vil også u-hjelpen kunne reduseres fordi de fattige landene kan stå på egne ben, sier han.

Mensa får støtte fra Verdensbankens Mats Karlsson, som opplyser at beregninger viser at u-landene i løpet av en tiårsperiode vil ha en gevinst på 1500 milliarder US-dollar. For de rike landene vil gevinsten være 1300 milliarder US-dollar i form av reduserte subsidier, u-hjelp, m.v.

Mer handel

— Det er viktigere for oss med mer handel, ikke mer bistand. Vi ønsker å klare oss selv, men i dag er det så mange hindringer, både i form av toll og en rekke lover og regler, at det ikke er lett for oss å nå dette målet, sier Mensa.

Han roser imidlertid Verdensbanken og de rike landene for større imøtekommenhet de siste årene ý det har skjedd en mentalitetsendring.

— Jeg opplever det nå mer som en dialog mellom dem som gir og dem som mottar bistand. Og de som deltar i dialogen er blitt flere, det er ikke lenger bare et forhold mellom Verdensbanken og regjeringene i mottakerlandene. Denne ekspert-konferansen er et eksempel på det. Dette er en god utvikling som det må bygges videre på, sier Charles Mensa.