EU-kommisjonen diskuterer i disse dager hvilken effekt EUs østutvidelse har hatt på Europas arbeidsmarked. Innen 1. mai må hvert av medlemslandene — og også EØS-landet Norge - bestemme seg for hvordan reglene for arbeidsinnvandring skal se ut i fortsettelsen.

I motsetning til borgere fra de gamle EU-landene, må østeuropeerne de aller fleste steder finne seg i restriksjoner når de søker arbeid. Mange fryktet at billig utenlandsk arbeidskraft ellers ville flomme inn, med hjemlig arbeidsledighet som resultat.

Også Norge valgte å innføre tiltak for å hindre fri flyt fra øst- selv om tiltakene er moderate sammenliknet med enkelte andre land. Det kreves i Norge blant annet arbeidskontrakt og tarifflønn.

Ikke «sosialturister»

Sverige, England og Irland var de eneste EU-landene som valgte en annen linje. De har likestilt østeuropeerne med resten av unionens borgere. I går kunne Migrationsverket, det svenske motsvaret til Utlendingsdirektoratet (UDI), legge frem sine innvandringstall for 2005. De viser at hordene fra øst helt uteble, tross åpne grenser.

Under halvparten av oppholdstillatelsene i Sverige i 2005 gikk til personer fra de ti nye medlemslandene.

Heller ikke blant dem som kom for å arbeide er østeuropeerne i overveldende flertall: Av vel 7400 nye arbeidstillatelser gikk snaut 4500 til østeuropeere. Året før, i 2004, kom nesten like mange. Det til tross for at grensene mot øst i praksis var stengt i årets fire første måneder, frem til utvidelsen 1. mai 2004.

— Vi har ikke sett større til østeuropeere som er kommet for å søke sosialstøtte, slik enkelte fryktet, sier informasjonsmedarbeider Inger Lagerström i det svenske Migrationsverket.

- Har ikke dempet

Til sammenlikning ga Norge i fjor over 19.000 nye arbeidstillatelser til utlendinger - altså nesten det tredoble av Sverige. Inkludert forlengelser var tallet vel 37.000 for 2005, en økning på 33 prosent fra året før. To tredeler gikk til polakker. Latviere og litauere utgjør de andre største gruppene.

— Særordningen ser ikke ut til å ha hatt noen dempende effekt på arbeidsinnvandringen, sier avdelingsdirektør Knut Erik Sjøholt i UDI.

Også sammenliknet med Danmark, som har hatt restriksjoner à la Norge, kommer Norge på arbeidsinnvandringstoppen.

— Vi har lurt på om de høye tallene nettopp skyldes overgangsordningen vi har i Norge, fordi den sikrer skikkelige arbeidsbetingelser. Den gjør kanskje Norge ekstra attraktivt, sier avdelingsdirektør Knut Erik Sjøholt i UDI.

Rikelig med arbeid

Litt av forklaringen kan også ligge i forskjellige måter å føre statistikken på: I Sverige kan utlendinger fra andre EU-land arbeide i tre måneder uten å melde fra. I Norge kreves arbeidstillatelse fra dag én.

— Dette kan forklare noe av tallforskjellen mellom Norge og Sverige, men ikke alt. Vi er sikre på Norge har hatt større pågang, sier seniorrådgiver Eli Mette Jarbo i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Hun mener et relativt stramt norsk arbeidsmarked har vært en viktig faktor.

Østeuropeiske firma som tilbyr sine tjenester i Norge, for eksempel i byggebransjen, faller helt utenom statistikken. Arbeiderne her har status som «medbrakt arbeidskraft», og trenger ikke registrere seg i Norge før etter tre måneder.

— Disse har vi ikke sikre tall for. Det eneste vi kan si her, er at omfanget har økt. Det ser vi av tall fra likningskontorene, der selskapene må melde seg, sier Jarbo.

Heller ikke hvor mange som kommer som turister og arbeider ulovlig og svart sier de offisielle tallene noe om.