Etter sommerferien starter et av Norges største teknologiske hamskifter. Det gamle systemet for fasttelefoner basert på ISDN og analoge linjer, blir historie i løpet av bare fire år.

Fra 2018 skal alle fasttelefonene gå over et nytt system basert på bredbånd, fiberkabler eller "mobil hjemmetelefon".

Først ute er Modalen kommune i Hordaland, som kobler ut nettet 31. august 2013, skriver Aftenposten.

Neste sted er deler av Lillehammer kommune.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har undersøkt om helsevesenet, politiet, veivesen, jernbane, e-verk, luftfart, kommunene og brannvesenet er forberedt.

Svaret er urovekkende.

Norge er ikke forberedt.

Kritisk til forberedelsene

Både Telenor og samferdselsmyndighetene under ledelse av statsråd Marit Arnstad (Sp) får kritikk i rapporten fra DSB:

— Det finnes ingen detaljerte tidsplaner for når teknologiskiftet skal skje i de ulike delene av Norge.

— Det finnes ingen planer for geografisk utfasing.

— Det finnes heller ingen plan for hvilke endringer som skal skje, for eksempel om kobbernettet fjernes eller beholdes, og om fasttelefonen må erstattes med mobile løsninger.

Resultatet er at nesten ingen av etatene DSB har spurt, aner hva som blir følgene av å legge ned det gamle fasttelefoninettet.

Stor frustrasjon

— De aller fleste aktørene vi har snakket med, etterlyser mer informasjon fra Telenor og samferdselsmyndighetene til hvordan teknologiskiftet skal gjennomføres, når det skal skje, samt en geografisk plan for gjennomføringen, skriver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

— Særlig for nødetatenes overordnede myndigheter har manglende informasjon og usikkerhet knyttet til den geografiske utfasingsplanen til Telenor skapt frustrasjon.

Forvirringen er så stor rundt det historiske teknologiskiftet, at de ulike offentlige aktørene ikke engang vet når de mister fasttelefonen, og hva slags utstyr som må skiftes ut.

— Få av aktørene, inkludert kommunene, har full oversikt over hvilke konsekvenser endringen får, skriver direktoratet.

Og nesten ingen har planer for hvordan de skal drive uten fasttelefoner. På den andre siden forventer alle at Telenor tar hensyn til hver enkelt etats behov – men det finnes ingen oversikt over hvilke behov man har.

Norge mer sårbart

De viktigste konsekvensene, ifølge DSB, er at Norge kan bli mer sårbart:

  • Reservekapasiteten blir redusert.
  • Ekomnettet vil i større grad bli utsatt for ulike cyberangrep.
  • Enkelte virksomheter som ikke tåler noen som helst svikt, må skaffe seg alternative løsninger som for eksempel satellitt-telefon eller alternative linjer til Telenors nett. I tillegg blir systemene langt mer sårbare ved lengre strømbrudd.

— Samtlige aktører som DSB har snakket med i forbindelse med denne utredningen, uttrykker en bekymring relatert til sikkerhet og robusthet i nettet etter teknologiskiftet, påpeker beredskapsekspertene.

Alle som i dag bruker kommunikasjonstjenester som baserer seg på ISDN eller analoge linjer, må skifte ut dette. Mange alarm- og styringssystemer og private radionett må vrakes eller tilpasses.

Telenor innrømer liten oversikt

— Det er lenge siden vi har gjort et så stort teknologiskifte. Fra 2012 investerer vi i snitt mer enn 4 milliarder kroner i oppgradering og ny infrastruktur hvert år frem til 2015, til sammen over 12 milliarder kroner, sier Knut Sollid, informasjonssjef i Telenor.

- Hvilke utbyggingsplaner har Telenor for de ulike delene av landet frem til 2017?

— Jeg vil understreke at det er det gamle fasttelefonisystemet som gradvis blir faset ut i prosessen. Vi har ikke noen detaljert oversikt som viser når det totale teknologiskiftet skal være avsluttet. Det har sammenheng med at vi fortsatt er i startfasen.

- Nesten alle kommuner og offentlige etater i DSBs undersøkelse klager på at de mangler informasjon fra Telenor?

— Dette er ting som vi av forståelige grunner ikke kan svare på ennå. Vi jobber med å prosjektere dette nå. Vi har to pilotprosjekter gående nå. Vi gjør ikke noe før alt er utprøvd, og vi er sikre på at vi kan foreta en utskiftning.

- Men det er ingen tvil om at dagens system skal vekk innen utgangen av 2017?

— ISDN og den gamle analoge telefonen blir borte. Det blir erstattet av en ny og moderne teknologi. Men du vil kunne beholde en telefon som ser lik ut den du har i dag. I de områdene vi velger mobil som løsning, er det fordi dette er mest optimalt i forhold til kostnader og dekning.

- Hvilke deler av Norge vil bare ha mobildekning?

— Pr. dato har vi ikke en totaloversikt. Det er noe vi jobber med.

- Titusener av trygghetsalarmer går på det gamle telefonisystemet. Hva gjør dere med dette?

— Her finnes det i dag løsninger som går på mobil. Men vi har dialog med de enkelte brukerne, blant annet kommunene og nødetatene. Vi kutter ikke ut det gamle nettet før kommunene har fått på plass det de må ha for å kunne bruke trygghetsalarmene.

- Nesten alle etatene DSB har snakket med, er bekymret for at robustheten og sikkerheten kan bli svekket?

— Det er selvfølgelig en del av hele bildet at vi satser på at robustheten skal være minst like god som i dag. Vi snakker i hovedsak om et teknologiskifte og modernisering.