Norge deltar i samarbeidet som en del av EØS-avtalen. Forskningssamarbeidet i perioden 2007-2013 går under fellesbetegnelsen det 7. rammeprogram. Norsk deltakelse må vedtas av Stortinget.

Fordoblingen av forskningsmidlene til EU er en følge av at EUs statsledere vedtok langtidsbudsjettet før jul. Forskningsbudsjettene øker kraftig for å styrke EUs globale posisjon.

Regjeringen sier ja

Det er forskningsminister Øystein Djupedal (SV) som må sørge for at pengene bevilges i de årlige statsbudsjettene.

— Regjeringen har planer om å fremme en proposisjon om deltakelse i EUs 7. rammeprogram til høsten. Vi inntar en offensiv holdning og ønsker at Norge skal delta, slik vi har deltatt i de tidligere rammeprogrammene. Vi drar veksler på samarbeidet, og nytten er gjensidig. Dette ser vi meget positivt på, sier statssekretær Åge Rosnes i Kunnskapsdepartementet til Bergens Tidende.

For 2006 er den norske bevilgningen til EUs forskningsprogram på 779 millioner kroner. Det vil øke til vel 1,4 milliarder kroner i 2013.

Norges samlede andel på 7,6 milliarder kroner utgjør to prosent av de samlede forskningsbudsjettet i EU på 384 milliarder kroner.

Nærmer seg tre prosent

— Vi anbefaler norsk deltakelse i det 7. rammeprogrammet og vi ser med stor interesse på EUs ambisiøse mål, sier administrerende direktør Arvid Hallén i Norges forskningsråd. Han legger særlig vekt på forslagene om å etablere et europeisk forskningsråd. Det vil løsrive europeisk forskning mer fra de politiske prioriteringene, og bidra til en større offensiv for grunnforskningen i Europa.

— Deltakelse i det 7. rammeprogrammet vil bidra til å nå målet om at den nasjonale forskningen skal være tre prosent av BNP, fordi rammeprogrammet mobiliserer næringslivet, sier Hallén.

EU har, som Norge, en målsetting om at verdien av den nasjonale forskningsinnsatsen skal ligge på tre prosent av brutto nasjonalprodukt innen 2010. En prosent skal finansieres over statsbudsjettet, to prosent må komme fra andre kilder, for eksempel private bedrifter.

Skal målet nås, må bevilgningene over statsbudsjettet øke med vel 1,3 milliarder kroner i året. Samlet må realveksten i de offentlige forskningsbudsjettene være på rundt 6,5 milliarder kroner frem til 2010.

Forskningsfondet

Regjeringen Bondevik foreslo å øke forskningsfondet med 39 milliarder kroner i sitt forslag til statsbudsjett. Avkastningen av dette var ment å dekke noe av behovet for økte forskningsbevilgninger. Samtidig gjorde de det klart at fondet bør økes med ytterligere 25 milliarder kroner i 2007. Men regjeringen Stoltenberg reverserte dette, og det får trolig som konsekvens at en større andel av forskningsstøtten må bevilges direkte over statsbudsjettet, hvis de skal nå målet om tre prosent BNP-andel innen 2010.

EUs massive satsing på forskning begrunnes med at de har som mål at EU skal være den mest dynamiske og konkurransedyktige kunnskapsøkonomien i verden i 2010.

EUs hovedmål

EU satser på fire hovedområder; samarbeid, ideer, mennesker og kapasiteter. Satsingen skal behandles politisk og ventes endelig vedtatt i juni i år.

Norges satsing på forskning ligger, målt i offentlige bevilgninger, om lag på gjennomsnittet i OECD-landene. Men målt i samlet offentlig og privat innsats kommer Norge dårlig ut. De sist tilgjengelige tallene viser at Norge da har en forskningsinnsats på 1,75 prosent av BNP, mens våre nordiske naboland ligger på 2,97 prosent. OECD-gjennomsnittet er på 2,3 prosent.

I statsbudsjettet for 2006 bevilges det samlet vel 15 milliarder kroner til forskning i de ulike departementene.

Samarbeid med EU er det suverent mest omfattende Norge har innen forskning. Det er også det mest ressurskrevende samarbeidet i hele EØS-avtalen, og har så lang lagt beslag på nesten 75 prosent av alle midler som Norge har overført til EU som en del av EØS-avtalen. Norge deltar på lik linje med samtlige medlemsland i EU i forskningsprogrammene.

POSITIV: Statssekretær Åge Rosnes i Kunnskapsdepartementet sier at regjeringen er positiv til deltakelse i EUs 7. rammeprogram for forskning og at et lovforslag om saken vil bli fremmet til høsten. ARKIVFOTO: HÅVARD BJELLAND