FNs havrettskommisjon har gitt Norge så å si fullstendig medhold i kravene om en kontinentalsokkel utenfor 200 nautiske mil.

Det betyr at vi har fått gjennomslag for at de nitidige målingene og beregningene som ble innlevert til FN i november 2006 er korrekte, og dermed øker kontinentalsokkelen med rundt 10 prosent.

Uløst Men selv om dette er et stort skritt fremover, får avgjørelsen i kommisjonen ingen direkte betydning for vårt største uløste problem i forhold til Russland.

Kommisjonen har tidligere fastslått at kontinentalsokkelen går nordover fra fastlandet, både i Russland og Norge. Men fordi vi har ulikt syn på hvordan avgrensningen skal foretas, vil dette spørsmålet fortsatt måtte løse gjennom direkte forhandlinger.

Norge og Russland har drøftet avgrensningen siden 1970, og selv om det er gjort noen få fremskritt, spesielt helt i sør ved utløpet av Varangerfjorden, strides vi fortsatt om et område på rundt 275.000 kvadratkilometer.

Nansens ferd Det pussigste med den nye avgrensningen, er at Norge og Russland helt i nord ikke har noen overlappende krav. Nord for Svalbard, nærmere bestemt 81 grader 41 minutter nordlig bredde, går den nye grensen. Det var omtrent dit Fridtjof Nansens polarskute «Fram» drev da Nansen forsøkte å nå Nordpolen i 1896.

Neste mulighet Norge og Russland har til å løse delelinjen, er når statsminister Jens Stoltenberg besøker Russland 19. mai. Da skal han møte både president Dmtrij Medvedev og statsminister Vladimir Putin.

Norskehavet I oktober 2006 ble Norge, Island, Danmark og Færøyene enige om hvordan kontinentalsokkelen skal avgrenses i Norskehavet. Det var første gang det ble enighet om hvilke prinsipper som skulle brukes for avgrensning utenfor 200 nautiske mil.

Den gangen sa utenriksminister Jonas Gahr Støre at avtalen er et viktig budskap om at «naboland kan finne gode kompromisser som er til gavn for alle parter.»

Den nye avgrensningen av kontinentalsokkelen skyldes et krav om målinger som ligger i Havrettstraktaten. Traktaten ble undertegnet i 1982, og tok sikte på å lage et nytt lovregime til havs. Alle land som har undertegnet traktaten, må gjennomføre målinger og deretter legge dem frem for Havrettskommisjonen. Denne kommisjonen er verken en domstol eller et politisk organ, men ekspertene som sitter i kommisjonen, har likevel en form for avgjørelsesmyndighet.

Kappløp mot nord I det som er blitt omtalt som det nye kappløpet mot Nordpolen, har ikke Norge deltatt direkte. Det er land som Canada, Danmark (på grunn av Grønland) og Russland som mener å ha råderett over havbunnen rundt Nordpolen.

USA har ennå ikke ratifisert Havrettstraktaten, den ligger til behandling i Senatet. Men også amerikanerne foretar målinger.

Av disse landene er det bare Russland som til nå har innlevert sine målinger til kommisjonen, som ba om nye data for store områder i Arktis.

Flaggplanting Den russiske flaggplantingen på Nordpolens havbunn sommeren 2007 har ingen betydning for verken måling eller avgjørelse i kommisjonen. Den regnes som en ren PR-affære, men viser samtidig at Russland tar sine krav i nord på alvor, ikke minst fordi det er her det er store muligheter for å finne nye forekomster av olje og gass.

På grunn av klimaendringene og issmelting er det av stor betydning internasjonalt å få avklart hvor grensene skal gå på havbunnen i nord, før det eventuelt blir noe kappløp om å utnytte ressursene.