Norske ledere sier fire av fem nordmenn er positive til tiltak for fangst og deponering av klimagassen CO2, mens bare halvparten av befolkningen i EU er positive til tiltak på EU-nivå. Men også på EU-nivå er det flere som er positive enn negative til ulike tiltak. Det viser en undersøkelse Det Norske Veritas (DNV) har gjort for Europa-Kommisjonen.

Vil ha EU-tiltak

Tallene viser at land som Storbritannia og Nederland er mer positive enn gjennomsnittet i EU, mens befolkningen i Tyskland og Danmark er av de mest negative. Et annet funn er at de spurte tror befolkningen vil være mer positive til tiltak på EU-nivå enn om tiltakene ble satt i verk i hvert enkelt land.

Undersøkelsen inngår i Accsept-prosjektet som EU har dratt i gang for å berede grunnen for enorme prosjekter med fangst og deponering av CO2. Det er beslutningstakere over hele Europa som har svart på spørsmål om CO2 og de utfordringene man står midt oppe i på grunn av klimaendringene.

Bekymret for tiltakene

EU er opptatt av CO2-håndtering, reduksjon av klimagasser og energisikkerhet. EUs ledere har uttalt at det er behov for å kutte utslippene av klimagasser med mellom 15 og 30 prosent, i forhold til nivået i 1990, innen 2020. De globale utslippene bør reduseres med 50 prosent, innen 2050.

Samtidig er det betydelig bekymring blant ledende europeiske politikere for hva befolkningen mener om å få store deponier med CO2 under eller i nærheten av der de bor.

— Undersøkelsen viser at velviljen til og interessen for CO2-rensing er ekstremt mye større i Norge enn i andre land i Europa. I Norge preger spørsmålet den politiske dagsorden i en annen grad enn andre steder, sier Ole Andreas Flagstad som leder prosjektet på vegne av DNV.

Avklaringer må til

— Hensikten med undersøkelsen er å få bedre kunnskaper om hvilke utfordringer man står overfor. Vi har pekt på en rekke forhold som påvirker dette. Det dreier seg om et bredt spekter av saker, av juridisk, økonomisk og sosial karakter.

— EU-kommisjonen ønsker å få kunnskaper om hva som er de vanskelige problemstillingene, og hvordan de som myndigheter skal forholde seg til befolkningen. Accsept-prosjektet skal komme opp med konkrete anbefalinger, som for eksempel kan inkludere en videreutvikling av kvoteordninger og handel med klimakvoter, sier Flagstad.

En del av bildet er at en rekke forhold knyttet til CO2-fangst ikke har vært diskutert særlig mye i de ulike landene. Det gjelder for eksempel risikoen ved og farene knyttet til CO2-deponering, hvordan lekkasjer skal unngås, og hvem som har ansvaret. Prosessene knyttet til CO2-fangst kan også generere annen type forurensning, som utslipp av kjemikalier og at store mengder spesialavfall må håndteres.

DNV peker på at en rekke juridiske og lovmessige avklaringer er nødvendig, før befolkningen kan få tillit til at CO2-håndteringen er akseptabel.