Heller ikke jeg er særlig begeistret for alt hva USA har foretatt seg på den internasjonale arena etter siste verdenskrig, men det tilhører vel en annen debatt enn dagens problematiske håndtering av terrorisme. Etter min vurdering bør ikke dagens debatt om og i hvilken grad virkemidler bør settes inn mot internasjonal terrorisme være preget av politikk, religion, rase eller kultur. Det som kjennetegner terror er at den rammer blindt og vilkårlig, dvs. løsrevet fra enhver skyld— og årsaksrelasjon, og må vel av den grunn betraktes som et angrep på alle verdens sivilisasjoner. Således bør enhver sosialist, kommunist, humanist, kapitalist, muslim, kristen, stat, organisasjon osv. som slutter seg til de internasjonale menneskerettigheter, støtte kampen og adekvate tiltak mot internasjonal terrorisme.

USA står i dag overfor særdeles vanskelige utfordringer etter den massive terror 11. september – ikke minst risikoen for å ramme uskyldige under straffe- og forebyggende tiltak, som i tilfelle vil medvirke til å fremme de mål terroristene hadde med sine grufulle handlinger. Linnebergs analyse av Golfkrigen mangler etter min vurdering noe vesentlig. Forut for invasjonen i Kuwait i august 1990, hadde Saddam Hussein rukket å starte to kriger. Først gikk han løs på egne borgere nord i landet med giftgass, hvor flere kurdiske landsbyer ble lagt øde. Deretter gikk Irak løs på Iran, hvor over en million soldater døde – også delvis som følge av massive giftgassangrep fra Irak.

Er det Linnebergs oppfatning at det internasjonale samfunn ikke skulle reagere overfor Irak i 1991 på Iraks mangeårige og grufulle aggresjon? Og i tilfelle Linneberg mener at man burde reagere; På hvilken måte? I 1939 hadde Hitler i lengre tid gått løs på jøder og nabostater før det internasjonale samfunn omsider reagerte. Anne Frank hadde muligens fått anledning til å skrive enda flere bøker om ikke det internasjonale samfunn hadde leflet så lenge med Hitlers terror- og aggresjonspolitikk. Det hadde vært interessant å få vite hvilke tiltak Linneberg ville ha satt inn mot Hitler i 1938/39. Om noen. Under kapitulasjonen i 1991 ble det satt som betingelse at Irak ikke lenger fikk anledning til å ha masseødeleggelsesvåpen i form av kjemiske, biologiske og kjernefysiske, begrunnet med landets utviste aggresjon internt og eksternt før 1991. Problemet er at Irak trolig ikke har respektert våpenforbudet, idet landets myndigheter ikke vil la det internasjonale samfunn, i regi av FN, gjennomføre nødvendige kontroller og uvarslede inspeksjoner for å påse at forbudet blir respektert.

Dersom Linneberg ikke er enig i dagens bombing av antatte produksjonssteder for masseødeleggelsesvåpen i Irak: Mener Linneberg at Irak bør få utvikle masseødeleggelsesvåpen? I motsatt fall; hvordan hindre Irak dette? Også det Linneberg anfører om Kosovokrigen mangler etter min vurdering noe vesentlig. Utgangspunktet for krigen var at det pågikk et stadig økende omfang av terrorangrep på den kosovoalbanske sivilbefolkning.

Den så tragiske og uhyrlige etniske rensing som hadde pågått i flere år i Bosnia og Kroatia uten internasjonal militær inngripen, hadde nå spredt seg til Kosovo, dvs. ren ondskap satt i statlig system. Er det Linnebergs oppfatning at det internasjonale samfunn ikke skulle gripe inn mot den serbiske etniske rensing i Kosovo? Slik som i Bosnia og Kroatia? Har Linneberg noen formening om hva resultatet var blitt dersom Slobodan Milosevic hadde fått gjennomføre sine etniske planer i Kosovo?

Hva annet konkret kunne verdenssamfunnet ha foretatt seg under de pågående drap på sivile i Kosovo, Linneberg?

La meg nevne et eksempel hvor det internasjonale samfunn sviktet fullstendig sine forpliktelser overfor menneskeheten. Husker Linneberg Rwanda? Hvor trolig over 700.000 sivile ble slaktet ned i en ufattelig brutal etnisk konflikt. Etter min vurdering burde det internasjonale samfunn ha hindret også denne enorme tragedie - om nødvendige med militære virkemidler, da angrepet på uskyldige sivile var til de grader omfattende. Jeg er enig med ett av kronikkforfatterens budskap: Internasjonal rettshåndhevelse etter folkeretten har sin pris - tidvis for dem som utfører håndhevelsen, men beklageligvis også for uskyldige sivile. Det sentrale i denne sammenheng må etter min vurdering være slik at de verdier og rettigheter en rettshåndhevelse tar sikte på å beskytte, alltid må veie vesentlig tyngre enn de en står i fare for å krenke under rettsutøvelsen.

Jeg savner Linnebergs oppfatning av hvordan verdenssamfunnet skal kunne beskytte seg mot de grusomste handlinger rettet mot menneskeheten, og litt mindre om hvem som påtar seg det risikofylte ansvar med å beskytte oss alle. Mitt poeng er at det ikke er viktig hvem som stanset Adolf Hitler, Saddam Hussein og Slobodan Milosevic. Det sentrale må vel være at noen våget å stanse dem. Eller hva, Linneberg?

Av Karl-Erik Reksten, Bergen