For FNs generalsekretær er målet med møtet å mobilisere verdens ledere til å gi klimaforhandlingene et puff fram mot klimatoppmøtet i København i desember .

– Jeg tror møtet er viktig for å få klarlagt posisjonene til de forskjellige aktørene. Særlig viktig vil posisjonene til de store utviklingslandene som Kina, India og Brasil være. Det andre viktige i prosessen fram mot København-møtet er å komme videre i spørsmålet om byrdefordeling, sier forskningssjef Eystein Jansen ved Bjerknessenteret for klimaforskning til NTB.

Gi og ta

Cicero-direktør Pål Prestrud mener også at møtet er viktig, men han advarer mot å tro på konkrete utfall.

– Dette dreier seg om politikk. Om å gi og ta. Prosessen fram mot København er også et høyt politisk svarteperspill, der aktørene vokter sine posisjoner godt. Når 100 statsledere bruker et par dager på felles møter, er det kanskje mer interessant hva som skjer i de mindre møtene mellom grupperingene. For skal det bli framgang mot den avtalen vi må få i København, er noen nødt til å gi etter, sier Pål Prestrud.

Kompensasjon

Hvilken kompensasjon de rike landene gir vil trolig være avgjørende for å få de mindre rike landene til å gå med på utslippsmål. EU har samlet gått ut med ambisiøse mål som avhenger av suksess i København.

Både Prestrud og Jansen understreker at vi ikke kjenner USAs posisjon godt nok. Presidenten har ikke fått med seg kongressen på noe klimaforlik. Han har møtt sterk motstand også langt inne i de demokratiske rekkene.

– Vi vet ikke i hvilken grad Obama har med seg kongressen. Det er en risiko for en gjentakelse av det som skjedde i Kyoto. Her kom Al Gore tilbake med en avtale kongressen ikke ville godkjenne. Det er framdeles en risiko selv med et demokratisk flertall i kongressen, sier Eystein Jansen.

Alle må med

Det er ifølge Jansen tvingende nødvendig å få en avtale som får utslippene ned nå. Finanskrisen har ført til at klimagassutslippene har gått ned med 2 prosent det siste året. Men dette er langt fra nok. De globale utslippene må være nedadgående i løpet av et tiår, Han mener det vil være bedre ikke å inngå en klimaavtale i København dersom de viktigste landene ikke kommer med. Det nytter ikke om to tredeler av FNs medlemsland slutter seg til en klimaavtale.

– Da er det nesten bedre å vente. Fordi virkningene av en videreføring av Kyotoavtalen med de land som har tiltrådt den, er helt ubetydelig for klimaet. Hvis man ikke får til noe mer betydelig, er det nesten bedre å vente til man får til en avtale som monner. Men det vil jo være et stort nederlag, sier Jansen.

Ut av posisjonene

Pål Prestrud sier det ser fastlåst ut fram mot København, og at vi er avhengig av at noen avgjørende land går ut av sine posisjoner og gir prosessen et skyv.

– Jeg tror vi får en avtale i København, men er ikke sikker på om den blir god nok. De siste fire årene har vi sett en stor endring i hvor dedikerte verdens ledere er i klimaspørsmålet. De har gått høyt på banen og dermed skapt seg stor fallhøyde dersom det ikke blir en avtale i København, sier Prestrud.