— Det er helt vanlig at utenlandske kvinner som kommer til krisesentrene er blitt nektet av mannen å gå på norskkurs. Andre vet ikke engang om at de har rett til å gå på norskkurs. Denne problemstillingen møter vi jevnlig på krisesentre over hele landet. Det handler om at mennene ønsker å ha kontroll over kvinnen, sier Tove Smaadahl, leder for Krisesentersekretariatet.

— Det er fullstendig uakseptabelt dersom menn nekter konen å gå på norskkurs, sier statssekretær Libe Rieber-Mohn (Ap) i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Språket er en nøkkel til det norske samfunnet. Kvinner som kommer til Norge for å gifte seg, har rett og plikt til å ta 300 timers opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Dette må de dokumentere for å få norsk statsborgerskap eller bosettingstillatelse.

- Urovekkende

Norske menn som ønsker å gifte seg med en utenlandsk kvinne, må dokumentere at de tjener nok penger til å forsørge henne. Dersom mannen nekter kvinnen å delta på norskkurs, er det ingen sanksjoner mot ham.

— Jeg vil ta initiativ til at vi ser nærmere på omfanget av dette. Det er urovekkende hvis dette gjelder mange utenlandske kvinner. Hvis det viser seg å gjelde mange, er det alvorlig og bør følges opp, også med tanke på eventuelle sanksjoner mot mennene, sier statssekretær Rieber-Mohn.

Hun understreker at det er viktig at eventuelle sanksjoner bare rammer de som nekter ektefellen å gå på norskkurs.

— Det var 14.000 personer som fikk opphold på familiegjenforening i fjor. Denne gruppen er så stor og sammensatt når det gjelder bakgrunn og behov at vi må passe på at eventuelle sanksjoner bare rammer den gruppen det er snakk om her, ikke alle de andre, sier Rieber-Mohn.

38 prosent nektes å jobbe

På Universitetet i Bergen er Kjersti Alsaker i ferd med å fullføre en doktorgradsstudie om livskvaliteten til kvinner som har bodd på krisesenter. I studien finner hun at 38 prosent av kvinnene nektes å jobbe av mennene sine. Dette gjelder både norske og utenlandske kvinner.

— Når så mange som 38 prosent nektes å jobbe, gir det en indikasjon på hvor mange som nektes å gå på norskkurs eller delta i samfunnet på andre måter, sier Tove Smaadahl.

— Hvis kvinnene i tillegg holdes borte fra andre sosiale arenaer, er de i mange tilfeller isolert. Flere av kvinnene i min studie hadde svært liten kontakt med etnisk norske, sier høyskolelektor Gunhild Thunem.

I sin masteroppgave i Samfunnsplanlegging og ledelse fra Høgskulen i Volda i mai i år, studerte hun integrering av filippinske kvinner gift med norske menn.

Leder May Lise Skogøy ved Haugesund krisesenter møter ofte kvinner med lite eller ingen skolegang.

— De kan snakke litt engelsk, men ikke lese eller skrive. Mange kan ikke klokken. Mange er analfabeter. Hvordan skal de klare seg i Norge, spør Skogøy.

Fyller krisesentrene

Stadig flere utenlandske kvinner og barn ender på krisesentre rundt i Norge. I fjor var 56 prosent av kvinnene på krisesentrene av utenlandsk opprinnelse. Nå ønsker Barne- og likestillingsdepartementet å styrke hjelpetilbudet til denne gruppen.

— Regjeringen ønsker å lovfeste krisesentertilbudet. Det vil være et mål å tydeliggjøre og sikre et offentlig ansvar for det helhetlige hjelpetilbudet til ofre for vold i nære relasjoner. Med den økende andel av barn og kvinner med minoritetsbakgrunn på krisesentrene, vil det være viktig å ha et særlig fokus på hvordan denne gruppen kan få best mulig hjelp og oppfølging, sier Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem.

Solum, Stian Lysberg