Mangelen på sikker informasjon om utviklingen i In Amenas har vært skrikende.

En av hovedårsakene til dette, er at algeriske myndigheter umiddelbart la en jernring rundt ørkenbyen. Ingen har sluppet igjennom, heller ikke vestlige diplomater eller helsepersonell.

UD ønsker tilgang

Flystripen i In Aménas har vært stengt siden terroristene slo til, og algeriske myndigheter har ikke gitt landingstillatelse til vestlige fly – til tross for gjentatte oppfordringer.

— Vi har hele veien hatt tre hovedbudskap til algeriske myndigheter: Gislenes liv og helse må gå først, vi ønsker informasjon, og vi ønsker tilgang til In Amenas, så snart dette lar seg gjøre, sier kommunikasjonsrådgiver Kjetil Elsebutangen i UD.

Budskapet har vært det samme fra de andre nasjonene som er rammet.

Jobber med saken

Kontakten med algerierne har vært koordinert, og særlig Norge og Storbritannia har samarbeidet tett, opplyser diplomatiske kilder.

Frem til fredag hadde ikke de gjentatte oppfordringene ført til at utlendinger slapp til. De har måttet vente i hovedstaden Alger, 1540 kilometer unna dramaets semtrum.

Så vidt BT kjenner til, var det ennå ingen utenlandske diplomater som hadde sluppet inn i den lille ørkenbyen fredag.

Heller ikke Statoil har fått lov til å sende helsepersonell eller og andre inn til In Amenas.

— Men vi jobber for å få våre ressurser inn til gassanlegget, slik at disse kan ta seg av de ansatte vi har der, sa konserndirektør Lars ChristianBacher på en pressekonferanse fredag ettermiddag.

Stor frustrasjon

Algeriske myndigheter har vist til at en militær operasjon pågår, og at flyplassen derfor har vært stengt. BT vet at dette har vært en kilde til stor frustrasjon på vestlig side.

Mangelen på egne øyne og ører på bakken i området har gjort at både statsminister Jens Stoltenberg, Statoil og Utenriksdepartementets folk igjen og igjen har måttet vise til at situasjonen er uavklart og at de mangler bekreftede opplysninger om situasjonen.

— Det er veldig få førstehåndskilder tilgjengelig i området. Vi har i stor grad vært henvist til andre- og tredjehåndskilder, sier Elsebutangen til BT.

Faren for at informasjon er blitt misforstått, fordreid eller feiltolket på veien har vært overhengende, noe som har vanskeliggjort UD og Statoils arbeid enormt.

USA på vei

Ønsket om å redde liv og helse for gislene og de som ble rammet har gjort at tilgang for helsepersonell og ambulansefly som stått aller øverst på ønskelisten fra norsk side.

Statsminister Stoltenberg opplyste torsdag kveld at Norge hadde tilbudt Algerie slik medisinsk assistanse, men at tilbudet var avslått. Ifølge algeriske myndigheter har de de god nok medisinsk kapasitet selv.

UD har sendt ekstra personell til Algerie både fra Oslo, fra ambassaden i Paris og fra UDs kontor i Libya.

Ifølge TV2 har også folk fra Forsvarets spesialkommando (FSK) og politiets beredskapstropp i Oslo blitt sendt til Algerie. Også etterretningspersonell og helsepersonell er sendt. Et Hercules C130J-fly med sanitetsfolk fra FSK var fredag på vei for å bistå med evakuering av skadde.

Også det amerikanske forsvaret har begynt sin evakuering.

Et Hercules C-130 skal frakte mellom 10 til 20 personer til Europa, sier en forsvarskilde til CNN.

Intens diplomatisk kontakt

Den diplomatiske kontakten har skjedd på en rekke plan: Både utenriksminister Eide og statsminister Stoltenberg har hatt samtaler med sine algeriske kolleger. Algeries ambassadør i Oslo har vært et annet kontaktpunkt.

Den norske ambassaden i Algerie har i utgangspunktet bare to-tre norske diplomater utstasjonert, og fikk akutt behov for hjelp da krisen var et faktum. Arbeidet der har vært ledet av ambassadør Arild Retvedt Øyen.

En sentral oppgave for ambassaden har vært å holde kontakten med det algeriske regjeringsapparatet.

En av Øyens samtalepartnere har vært den algeriske presidentens antiterrorrådgiver, Kamal Rezag-Bara.

— Jeg har hatt tett kontakt med den norske ambassadøren de siste dagene, sa Rezag-Bara på telefonen til Bergens Tidende fra Alger.