I kjølvannet av den store makt— og demokratiutredningen fra 2003 skal Stortinget i nær fremtid drøfte konkrete forslag for å styrke bl.a. folkestyret, og dessuten ta stilling til en rekke tiltak som er foreslått for å rette på uheldige maktforhold.

Fredag la regjeringen frem stortingsmelding 17 om «Makt og demokrati». Det er normalt Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité som får slike saker til behandling. Men der har verken Venstre, Senterpartiet eller Kystpartiet sete.

— Spørsmål om makt og folkestyre er så grunnleggende at alle partiene på Stortinget bør inkluderes i behandlingen av denne saken, sier May Britt Vihovde som er fungerende parlamentarisk leder for Venstre.

Hun tok straks kontakt med de parlamentariske lederne Marit Arnstad i Senterpartiet og Steinar Bastesen i Kystpartiet. Sammen sendte de en henvendelse til Stortingets presidentskap, der de foreslo at det blir oppnevnt en spesialkomité som gir plass for alle partiene på Stortinget.

I stortingsmeldingen blir en lang rekke viktige prinsippspørsmål bl.a. i forholdet mellom Stortinget og regjeringen drøftet. Flere av dem berører Grunnloven, bl.a. gjelder det et forslag om at nasjonalforsamlingen skal få anledning til å votere over statsministerkandidater, og at dessuten regjeringserklæringen skal resultere i en tillitsvotering.

Også oppløsningsrett og utskrivning av nyvalg blir sentrale tema når Stortinget skal behandle meldingen. Dessuten er det økende problemet med såkalt «rettsliggjøring» et viktig tema. Stadig flere områder og detaljer i samfunnslivet blir regulert gjennom lover og direktiver. Dessuten har domstoler og andre rettslige organer fått økt makt på bekostning av folkevalgte myndigheter. Aller best er dette illustrert ved at EUs regelverk blir integrert i lovverket.