Selv om det åpenbart er lenge igjen til EU-kampen «tar av», slik vi husker den fra 1972 og 1994, har Nei til EU allerede skaffet seg et betydelig økonomisk forsprang på Europabevegelsen, etter opplysninger Bergens Tidende har innhentet i de to hovedkvarterene.

Mens Nei-bevegelsen har et driftsbudsjett på drøyt 10 millioner kroner og 24.000 betalende medlemmer, opererer Europabevegelsen med et budsjett på vel fire millioner kroner og 6.000 medlemmer. Og mens Europabevegelsen bare har tre fast ansatte, har Nei til EU dobbelt så mange.

Landbruket og NHO

Begge organisasjonene mottar en million kroner i statsstøtte. Nei til EU kan i tillegg til medlemskontingenten som totalt gir oppunder fem millioner kroner i inntekt, budsjettere med halvannen million kroner i gaver fra enkeltpersoner. Den direkte støtten fra organisasjonene i landbruket utgjør drøyt to millioner kroner.

Hovedinntekten i Europabevegelsen kommer fra NHO som har bevilget 2,5 millioner kroner i støtte.

Informasjonsdirektør Finn Langeland i NHO sier at tilskuddet til Europabevegelsen er redusert litt i forhold til i fjor, men fortsatt betrakter NHO denne bevegelsen som viktig for næringslivet. Også den nystartete «Kysten for EU» er tilgodesett med halvannen million kroner, riktignok på betingelse av at den selv greier å skrape sammen et tilsvarende stort beløp.

Under «kamphandlingene» i 1994 var det helt andre summer som var i omløp. Nei til EU hadde den gang et totalbudsjett på om lag 60 millioner kroner og 140.000 medlemmer. For Europabevegelsen var det heller ikke penger det sto på den gang.

Kronene avgjør neppe

Slike kjensgjerninger gir imidlertid ingen pekepinn på hvem som vil vinne det store slaget en eller annen gang i de nærmeste årene.

— EU-kampen er ikke bare et spørsmål om penger, konstaterer lederen i Nei til EU, Sigbjørn Gjelsvik. Han sier til Bergens Tidende at det er minst like viktig å bygge opp et finmasket organisasjonsnett der den personlige kontakten med velgerne fungerer godt. Det var blant annet det som gjorde utslaget da EU-motstanderne var i flertall ved folkeavstemningen for ti år siden.

Stortingsrepresentant Svein Roald Hansen (A), som er leder i Europabevegelsen, legger ikke skjul på at han er optimist med tanke på utfallet av det neste EU-slaget på norsk jord. Han regner blant annet med at LO vil vippe over på ja-siden, ikke minst på bakgrunn av blandete erfaringer med EØS-avtalen.

Ny ja-organisasjon?

Også utviklingen i Arbeiderpartiet er spennende. At partiet er og blir et ja-parti, er det ingen tvil om. Derimot er det høyst usikkert på hvilket tidspunkt Arbeiderpartiet velger å sende inn en norsk søknad om fullt EU-medlemskap, slik Hansen ser det.

— I mellomtiden ligger det til rette for at Europabevegelsen blir en rendyrket kamporganisasjon, akkurat som i 1994?

— Nei, det er lite klokt. Dessuten har Europabevegelsen eksistert siden 1949 og har et videre siktemål enn å vinne en folkeavstemning. Det er mer hensiktsmessig å bygge opp et nettverk med flere organisasjoner som arbeider for norsk EU-medlemskap. Siste skudd på stammen i så måte er «Kysten inn i EU». En felles kampanjeorganisasjon vil etter mitt skjønn være en fornuftig løsning, sier Svein Roald Hansen. Slik han husker det var ikke EU-tilhengerne godt nok samordnet forrige gang.

NEI-KAKSE: Sigbjørn Gjelsvik leder Nei til EU - rikt og velorganisert