Først ut i den korte «Ingrid-rekken» var Ingerid Svensdatter, gift med Bergens grunnlegger Olav Kyrre (1066-1093). Paret fikk ingen barn. Hennes far, kong Sven Estridsen, regjerte Danmark i perioden 1047-1066. Han var gift fire ganger og fikk minst 17 barn. Fire av dem ble senere danske konger. De fleste av dem var et resultat av forhold til friller, blant dem muligens Ingerid. Giftermålet mellom Olav Kyrre og Ingerid Svensdatter blir beskrevet som et forsøk på å sikre fred mellom Norge og Danmark.

Fruktbar dame

Ingerid Ragnvaldsdotter var en særs fertil dame med et begivenhetsrikt liv. Ingerid, barnebarn av den svenske kongen Inge den eldre, ble giftet bort til kronprins Henrik Skadelår av Danmark da hun var elleve år. De fikk fire sønner sammen.

Men Ingerid fikk også en sønn med stormannen Ottar Birting fra Trøndelag. Prins Henrik oppdaget forholdet og parets fluktplaner, fanget Ingerid og mishandlet henne grovt. Henrik Skadelår døde ved «frendeslaget» i Foteviken i Skåne i 1134. Ingerid giftet seg samme år med kong Harald Gille av Norge. Sammen fikk de sønnen Inge Krokrygg.

Men allerede i 1136 ble Harald Gille snikmyrdet. Det gikk ikke lang tid før Ingerid på ny lot seg smi i hymens lenker. Denne gang med «gamlekjæresten» Ottar Birting. I mellomtiden hadde hun rukket å få barn med en mann ved navn Inge Sneis.

Snikmyrdet

Også Birting ble snikmyrdet. Dermed var det klart for Ingerid Ragnvaldsdotters fjerde ekteskap. Hennes neste husbond var lendmann og bar navnet Arne på Stodrheim.

De fikk sønnene Inge, Filippus og den senere baglerbispen Nikolaus Arneson, samt datteren Margareta. Ingerid overlevde også sin fjerde mann, men døde i en dramatisk hendelse midt under stridighetene mellom baglere og birkebeinere. Hun hadde lånt biskop Nikolaus' skip «Bokskreppa» for en reise til Bergen. Under returen til Stårheim ble skipet angrepet av birkebeinere ved Rugsund. Skipet sank og Ingerid Ragnvaldsdotter druknet.