Å nave ble første gang funnet i Retrievers mediearkiv i mars 2012, forteller seniorrådgiver Ole Kristian Våge i Språkrådet. Han har i samarbeid med nyordsforsker ved Norges Handelshøyskole, Gisle Andersen, stått for den høytidelige kåringen, som er forbundet med mye hemmelighetskremmeri.

Våge er temmelig sikker på at nave og naving er gode norske ord som vil stå seg og slå rot.

— Mange husker nok debatten om skoleungdom som tar seg et friår som er dekket av støtte fra Nav. I årets debatt om holdninger til velferdsordningene våre spilte dette nyordet en viktig rolle. Ikke bare ble naving brukt blant ungdommer, men også i nyhetsartikler, kronikker og til og med i spørretimen i Stortinget, påpeker Våge.

Grovkarbo

Han syns ordet er spennende og kreativt, ikke minst fordi det er tilpasset norsk orddanningsmønster. Både verb og substantiv er det blitt til. Men betydningen er foreløpig litt vag.

— Opprinnelig ble vel nyordet brukt på en person, gjerne ungdom, som hever trygd for å ta friår. Men så begynner uttrykket å leve sitt eget liv, og meningen kommer etter hvert, den kan gjerne forandre seg, utdyper han. Fra gammelt av har nave vært et norsk ord, men med betydningen å lafte.

Fra fjorårets lavkarbo har årets kostholdsvariant utviklet seg til grovkarbo, som dreier seg om inntak av grove kornprodukter i tillegg til grønnsaker og frukt.

Smart nok

På teknologifronten har forleddet smart- funnet en ny partner, nemlig -skole. Smartskolen er ikke en skole for de mest intelligente, men en skole preget av høyteknologiske, digitale løsninger.

— Strømmetjeneste er på full fart inn i det norske språket. Før gjaldt ordet først og fremst musikk og radio, men nå er det også vanligere med strømming av filmer og serier. Derfor dukker ordet strømmetjeneste stadig opp, sier Våge.

Likt i andre språk

At verdens språk ikke utvikler seg isolert, ser man tydelig ved å studere dannelsen av nyord. Mange av de samme fester seg, i tillegg til de som er helt lokale. Både engelsk og fransk har for eksempel tatt til seg «troll» i den moderne betydningen: om anonyme deltakere som ødelegger debatter med sinte og hatske innlegg på ulike nettfora. Magasinet Le Figaro har kåret det gamle nordiske ordet til ett av hundre nyord i 2012. Både «liker» og «poker» er blitt franske verb med opphav i Facebooks vokabular. Det samme har skjedd med «tweeter» og «retweeter».

Det svenske Språkrådet kårer hver måned et nyord, og ett av ordets ord er drinkoreksi, som også er i bruk her i landet. Fenomenet innebærer at man spiser mindre både før og etter en fest, slik at man blir fortere full og legge mindre på seg.

Kommet for å bli?

En rask kikk i Norsk Aviskorpus, en database med alle nyord fra en rekke norske aviser, viser at skaperevnen er stor blant norske skribenter. De fleste nyord er sammensetninger av gamle kjenninger, skapt for en ny anledning, for eksempel Giske-kjenning, vaffelbanditt, pelsdyrstopp og terrorpsykiater. Alle vekker minner om saker fra årets nyhetsbilde. Ola Borten Moes agrarliberale prinsipper var et forsøk på ny politisk sjargong, mens barnebankkort nok ble skapt for å kapre de yngste som bankkunder.

Hvilke som vil leve videre, gjenstår å se. Å nave sto på trykk i et leserinnlegg i avisa Nationen så sent som denne uka, og i et intervju i Bergens Tidende sist søndag. Til sammen får ordet 855 treff hos Retriever. Mye tyder på at det er kommet for å bli.