I går startet kommunen sine krisetiltak overfor beboerne i det ulovlige hybelhuset i Vestlundveien.

— Vi har snakket med beboerne. De aller fleste er arbeidsinnvandrere som er i full jobb, men som ikke har klart å komme seg inn på det ordinære leiemarkedet, sier Jostein Hestnes, etatssjef for sosialtjenesten i Bergen kommune.

Dette er en spesiell situasjon, som involverer mange mennesker og barn

Jostein Hestnes, etatssjef for sosialtjenesten i Bergen kommune

Flere beboere fortalte til BT i går at de har gått på visning etter visning, men aldri fått tilslag på utleieboliger. Dermed ble det ulovlige hybelhuset i Vestlundveien 22 deres eneste mulighet for å få tak over hodet.

Hestnes sier kommunen vil fortsette å betale for strømmen i hybelhuset i noen dager til. Deretter er det stopp.

— Vi kan jo ikke tvinge noen til å flytte, men vi har gitt klar beskjed om at vi kun vil dekke strømutgiftene i noen dager til. Nå blir det opp til beboerne selv å finne seg ny bolig, sier han.

Blir med på visning

Kommunen vil imidlertid gjøre det de kan for å hjelpe, selv om beboerne i Vestlundveien 22 ikke er inne i det kommunale systemet. Ifølge Hestnes kan kommunen bidra med råd og veiledning, og i enkelte tilfeller være med på visninger.

— Dette er en spesiell situasjon, som involverer mange mennesker og barn. Derfor yter vi litt ekstraservice i dette tilfellet, sier Hestnes.

Nå ber han de som har noe å leie ut om å hjelpe.

— Jeg vil oppfordre folk som har husrom til overs om å ta kontakt med Nav Fyllingsdalen, sier etatssjefen.

Kommunens sosialetat har også bedt Nav-kontorene i de ulike bydelene om å bidra, dersom de har boliger tilgjengelig.

- Må ofte betale mer

NIBR-forsker Susanne Søholt er ikke overrasket over situasjonen i Fyllingsdalen.

— På generelt grunnlag kan jeg si at det ofte er slik at innvandrere får de dårligste tilbudene. Samtidig kan det være noen huseiere som utnytter den desperate situasjonen mange av disse befinner seg i og da skrur opp prisen, sier hun.

Søholt har lenge forsket på innvandreres innpass i det norske boligmarkedet. Tendensen er at mange sliter med å finne tak over hodet til priser de kan leve med.

— Flere undersøkelser tyder på at innvandrere ofte må betale mer enn etniske nordmenn for tilsvarende boliger. Mange boliger krever samtidig to inntekter, og i en del tilfeller er det bare mannen som arbeider, forteller hun.

Søholt mener boligpolitikken fremdeles er basert på at alle helst skal bo i en bolig de eier selv.

— Boligpolitikken henger etter utviklingen på arbeidsmarkedet, hvor det kommer mange arbeidsinnvandrere som blir i landet i korte eller lengre perioder. Markedet klarer ikke å tilby nok og akseptable boliger i pressområder til de som har moderate eller lave inntekter, sier Søholt.

At arbeidsinnvandrere sliter med å finne bolig, er også et kjent problem i fagbevegelsen.

Ber om kontor for arbeiderne

— Det er velkjent at en del havner i dårlige boforhold. Det er blant annet mange som gjør stor butikk på å putte mange arbeidere i små boliger, sier Mads Kleven, leder i Unionen Fagforening.

Han presiserer at han ikke kjenner den aktuelle saken i Vestlundveien, og uttaler seg på generelt grunnlag.

Fagforeningen har i flere år hatt god kontakt med arbeidsinnvandrere i Bergen. Kleven tror problemet delvis skyldes at de utenlandske arbeiderne ikke vet hvilke rettigheter og muligheter de har.

— I Oslo og Stavanger har man et servicekontor for utenlandske arbeidere. Bergen bør få på plass det samme fortest mulig, mener Kleven.