Forsker Pernille Rieker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) er sammen med kollega Ståle Ulriksen redaktør for en ny bok om utenriks— og sikkerhetspolitikken i EU. BT har snakket med Rieker om dette temaet.

- Har EU-landene en felles utenrik s politikk? - EU har ikke noen klart definert felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, men det betyr ikke at den er helt fraværende. Det er viktig å unngå direkte sammenlikninger med USA. EU er ingen statsdannelse og kan ikke forventes å ha en felles posisjon i alle saker.

Vår konklusjon er likevel at EU har klart å samle seg om en rekke utenrikspolitiske initiativ som har mer langsiktige konfliktforebyggende formål. Et godt eksempel er kampen mot terrorisme hvor EU i langt større grad enn USA har lagt vekt på bekjempelse av årsakene til at terrorisme og internasjonal kriminalitet oppstår. Dette har ført til økt fokus på konfliktforebygging i tredjeland og en styrking av justissamarbeidet. At USA og EU har ulike tilnærminger kommer klart til uttrykk i retorikken som ble brukt etter 11. september. Mens USA erklærte krig mot terrorisme, har EU hatt bekjempelse av terrorisme som mål. I praksis betyr det at man spiller på et vidt spekter av virkemidler. Justissamarbeidet er nå blitt en viktig del av EUs sikkerhetspolitikk.

- Det er like fullt dyp splittelse mellom medlemsland i EU om Irak? - Det var en tendens til overdreven krisemaksimering i forkant av EUs Brussel-toppmøte om Irak. Men medlemslandene ble faktisk enige om en felles linje. EU står fast på FN-sporet. Uenigheten er derfor ikke i så stor grad av prinsipiell art. Det har i første rekke handlet om ulike fremgangsmåter og rekkefølge.

- Er det realistisk å tro at EU kan tale med én røst i internasjonale konflikts a ker? - På kort sikt, nei. Så lenge beslutninger på dette feltet krever enstemmighet, er det urealistisk å forvente at EU vil samle seg om én linje i brennbare internasjonale spørsmål. I et lengre tidsperspektiv er sjansene større for en mer samordnet politikk. Men om det ikke skulle lykkes, så trenger ikke det å være så dramatisk. Allerede i dag ser man at EU får til mye. Eksempler er utvidelsen, gjenoppbyggingen av Balkan, EUs middelhavspolitikk - alt dette er sikkerhetspolitisk veldig viktig og må ikke undervurderes.

- Vil et EU-medlemskap føre til sve k kelse av de nære bånd mellom USA og Norge? - Ikke nødvendigvis. Det er mange EU-land som har nære bånd til USA. Storbritannia er jo kroneksempelet. Til syvende og sist vil det være et spørsmål om hva vi velger. Det er jo interessant å merke seg at mange politikere her i Norge har uttrykt seg svært kritisk til USA og støttende til det fransk-tyske forslaget om Irak-løsning. Norge synes ofte å være mer på linje med de andre europeiske land i mange saker, enten det gjelder klimapolitikk, striden om den internasjonale straffedomstolen eller Midtøsten-spørsmålet. På den annen side er jo også Norge blitt mindre viktig for USA etter den kalde krigen.

- Norge har spilt en pådriverrolle i i n ternasjonale forhandlinger og som fredsmekler. Forsvinner dette spill e rommet dersom vi blir medlem av Uni o nen? - Det er nok riktig at EU-landene er mer fastlåste, og det finnes eksempler på at Norge kan ha en friere stilling utenfor EU. Men jeg stiller meg likevel tvilende til om innflytelsen totalt sett er større utenfor enn innenfor EU. Unionen har også kommet langt på en rekke områder der vi fortsatt bærer forestillinger om at Norge er foregangsland. Her er det mange myter ute og går. Undersøkelser viser jo at EU er minst like langt fremme som Norge på en rekke områder, som f.eks. i miljøpolitikken.

- Men Norge er et lite land og premi s sene for EUs utenrikspolitikk legges av de vesteuropeiske stormaktene? - Det er feil. Små land har reelle påvirkningsmuligheter, noe Sverige og Finland er klare eksempler på. Disse har blant annet klart å forme EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk i sitt bilde. Dette har ført til at denne er begrenset til konfliktforebygging, krisehåndtering og fredsbevaring - altså ikke noe kollektivt forsvar som vi har i NATO. I tillegg har disse landene også bidratt til at beslutningsprosessene i EU er blitt mer gjennomsiktige. Fokus på miljø og likestilling er andre områder der våre naboland har hatt sterk innflytelse.

- Noen hevder den nye EU-hæren i vi r keligheten blir et redskap for EUs sto r maktsambisjoner utenfor unionen? - Den militære styrken skal brukes til fredsbevaring, krisehåndtering og gjenoppbygging av kriserammede områder, slik man er i gang med på Balkan. EU vil trolig ta over mange av NATOs oppgaver her på sikt. Operasjonen i Makedonia vil trolig bli den første. I tillegg har EU allerede overtatt FNs politioppgaver i Bosnia. Det har aldri vært meningen at militærstyrken til EU skal delta i krigsoperasjoner lik den som er under oppseiling i Irak. Derimot er formålet å gjenoppbygge land som har gjennomlevd krig og konflikt. EU kan derfor i prinsippet bidra til en gjenoppbygging av Irak etter en eventuell krig, sier Pernille Rieker.