— Det som gjør situasjonen i Sverige spesiell, er at drapet på Anna Lindh skjer så tett opp til folkeavstemningen. Sjelden har man kunnet måle sympatieffekten så sterkt som akkurat i dette tilfellet, sier direktør Geir Lundestad ved Nobelinstituttet til Bergens Tidende.

Han sier Anna Lindh var enda mer profilert enn statsminister Göran Persson forut for folkeavstemningen om euromedlemskap - Overalt i Sverige hang det plakater med ansiktet til Anna Lindh. Den massive eksponeringen av Lindh kan innvirke på utfallet av folkeavstemningen, tror Lundestad.

Nei-siden ledet

Også førsteamanuensis Gunnar Grendstad ved Institutt for sammenliknende politikk på UiB tror drapet kan gi økt oppslutning om ja-siden. - Hvis svenskene sier ja, kan man ikke utelukke at det er sympatieffekten som har avgjort utfallet, sier Grendstad, og minner om at nei-siden har ledet på meningsmålingene helt frem til drapet på Anna Lindh.

Både Grendstad og Lundestad nevner drapet på John F. Kennedy i 1963 som eksempel på en hendelse som gjorde sitt til at hans etterfølger, Lyndon B. Johnson, fikk lett match ved valget året etter.

Det er langtfra eneste eksempelet i nyere politisk historie på at velgerne lar sympati komme til uttrykk ved stemmeurnene.

Gandhi-drapene

Da den indiske statsministeren Indira Gandhi ble drept av sikh-livvakter i 1984, førte det til en brakseier for sønnen Rajiv Gandhi og Kongresspartiet ved parlamentsvalget to måneder senere. Og da Rajiv selv ble offer for en tamilsk selvmordsaksjonist seks år senere, snudde valgvinden i Kongresspartiets retning.

De svenske sosialdemokratene fikk også flere sympatisører umiddelbart etter drapet på statsminister Olof Palme i 1986. Meningsmålingene skjøt i været, før situasjonen atter normaliserte seg.

— Sympatieffekten fortaper seg alltid over tid, sier Geir Lundestad.

Det ferskeste eksemplet på det er Pim Fortuyns liste i Nederland. Den karismatiske lederen for det høyrepopulistiske partiet ble drept like før valget i 2002. Resultatet var en voldsom sympatibølge til Fortuyns parti. Men det snudde fort. Indre surr og rot fikk koalisjonsregjeringen til å bryte sammen etter noen måneder. Etter det påfølgende nyvalget var partiets representasjon skrumpet inn fra 26 til 8 plasser i nasjonalforsamlingen.

Rabins død

Etter å ha forsøkt i 20 år, kunne 72 år gamle Shimon Peres i 1996 innkassere valgseier i Israel. Drapet på Yitzhak Rabin året før utløste en strøm av velgersympati som det israelske Arbeiderpartiet og Peres profitterte på.

Eksemplene er flere: Etter at den baskiske separatistbevegelsen ETA gjennomførte en drapskampanje mot medlemmer av det spanske høyrepartiet PP for fem år siden, bidro volden til at partiet gjorde et kjempevalg.