Den overkjørende

Når en leder til stadighet får raserianfall og lar alle frustrasjoner gå utover medarbeiderne, blir de redde og utrygge. Fordi folk gjerne vil unngå å gi beskjeder med negativt innhold, får ikke lederen den informasjonen han trenger for å ta riktige avgjørelser. Han ser heller ikke medarbeidernes behov.

Den unnvikende

Like ille er det når lederen ikke mener noe som helst, og aldri slår i bordet. Når kravene og spillereglene blir utydelige, kan også det føre til stress.

Den kontrollerende

Han overprøver alt det medarbeiderne gjør. Han gir lite anerkjennelse og ser på sine ansatte som personer som må styres og kontrolleres. Dermed fratar han medarbeidernes mulighet til å få utviklet selvtilliten, han får dem ikke til å blomstre og greier heller ikke å få det beste ut av dem.

Den rigide

Han greier ikke å «lese» medarbeidernes følelser, og handler kun i forhold til rasjonelle vurderinger av hva som er rett og galt ifølge regler og instrukser. Dermed tar han heller ikke hensyn til folks følelsesmessige reaksjoner ved for eksempel store endringer av deres arbeidsoppgaver. Han har også vanskelig for å oppfatte de uformelle maktstrukturene, og hvem som sosialt sett fungerer som nøkkelpersoner.

Den negative

Han er dårlig til å bruke sine følelser, og strever med å få oppmerksomheten til medarbeiderne og motivere dem. Han har vanskelig for å gjøre noe med sitt humør, greier ikke vise entusiasme og folk rundt ham opplever ham som negativ og kald.