Etter en flere års lang debatt om hva skal være satsingsvei mellom Østlandet og Vestlandet, er regjeringen, KrF og Venstre nå enige. I en pressemelding skriver de at det ikke er riktig å velge kun én vei.

I stedet går de inn for en funksjonsdeling mellom riksvei 52, riksvei 7 og E16:

  • Rv. 7 Hardangervidda skal utvikles som hovedveiforbindelse for persontrafikk.
  • Rv. 52 Hemsedal skal være hovedforbindelse for næringstransport.
  • E16 Filefjell skal fullføres og være en viktig avlastningsvei.

Fra før er E134 plukket ut som en hovedvei, men uten arm til Bergen.

DEN BREDE VEI: Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen vil satse både på Hemsedal, Filefjell og Hardangervidda.
Vidar Ruud / Scanpix

Ville velge en vei

– Riksvei 7 er den veien som folk fra bergensregionen bruker mest i dag og som gir kortest reisetid. Jeg er derfor glad at den veien nå blir satset på videre, skriver stortingsrepresentant Helge Andre Njåstad (Frp) i en pressemelding.

Det var imidlertid ikke slik partifellen Ketil Solvik-Olsen så for seg at det skulle ende da han deltok på den nasjonale veikonferansen i Bergen i 2014.

– Det gir ingen mening å ha fem alternativer som hovedvei, slik vi har det i dag, uttalte statsråden i forkant av konferansen til Aftenposten.

På konferansen var han tydelig på at ikke alle vil bli tilfreds med regjeringens valg.

– Selv har jeg ingen hytte å ta hensyn til, la han til.

Senere forandret samferdselsministeren mening og mente at en burde satse på to hovedtraseer. Det var også i tråd med Statens vegvesens synspunkt. I en utredning som ble presentert i januar 2015 gikk de inn for å satse på E134 over Haukelifjell og riksvei 52 over Hemsedalsfjellet.

– Vestlandet er stort

Tre år etter er imidlertid konklusjonen den at regjeringen kun har valgt bort en av de fem veiene, fylkesvei 50 Hol-Aurland.

Magne Rommetveit (Ap), medlem av transportkomiteen på Stortinget, mener utredningen har gitt samferdselsministeren nyttig lærdom.

– Etter at Ketil Solvik-Olsen var så høy og mørk i 2011 og sa at han ville ha én vei mellom øst og vest, og at tidligere regjeringer hadde smurt alt tynt utover, så kan det med dagens fremleggelse virke som at han nå har vært gjennom en nyttig voksenopplæring. Østlandet er stort og Vestlandet er langt, sier Rommetveit.

Han legger imidlertid til at han støtter konklusjonen.

– Å velge en stamvei mellom øst og vest er noe helt annet enn å velge en kyststamvei. Alle veiene har sine fortrinn og ulemper. Det handler om hvor en kommer fra og hvor en skal til.