Den terrorsiktede 32-åringen har tidligere uttrykt misnøye med at de sakkyndige er norske.

— Han ba spesifikt om at det skulle oppnevnes utenlandske sakkyndige, men vi er i Norge, og da er det naturlig å bruke norske sakkyndige, sier politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby i Oslo politidistrikt til NTB.

Kraby sier han regner med at det blir lange samtaler når arbeidet settes i gang fra mandag.

— Jeg har forstått det sånn at han vil snakke, og avhørene har vist at han ikke er vanskelig å få i tale. De sakkyndige vil uansett foreta sin evaluering, enten han snakker med dem eller ikke, forklarer politiadvokaten. Konklusjonen skal være klar innen 1. november.

Rett og galt - ikke snilt eller slemt

Mannen som sto bak terroren 22. juli, er blitt kalt «ondskapens ansikt», «monster», «gal», «sinnssyk» og «massemorder». Etter norsk strafferett kan man ikke dømmes for å være noen av delene.

Den rettsmedisinske undersøkelsen skal derimot avgjøre om han var strafferettslig tilregnelig eller ikke. Litt forenklet sagt skal rettsmedisinere vurdere om folk kan skille mellom rett og galt, ikke mellom snilt og slemt.

— Verken lovverk eller medisinsk litteratur har noe begrep som dekker det de fleste mener med «ond». Men vi har en diagnose som tidvis dekker noe av det folk legger i å være ond: Alvorlig dyssosial personlighetsforstyrrelse, eller psykopati, sier psykiater Gunnar Johannessen til NTB.

Ulike personlighetsforstyrrelse

Han nevner storhetstanker om seg selv og mangel på empati som typiske trekk ved psykopati.

— Sosialt sett er de som får denne diagnosen, ofte løgnaktige og tenderer til å manipulere andre til egen fordel. Disse psykologiske tendensene lar seg ikke behandle. Typiske atferdstrekk, som ukontrollert sinne og impulsivitet, kan til dels behandles med terapi.

Johannessen sier personer med høy intelligens og diagnosen psykopati har en tendens til å lære seg nye måter å manipulere på, heller enn å bli bedre. Mens de med lav intelligens kommer man ingen vei med i terapien, forteller han.

Flere omtaler av Breivik antyder også at han kan ha en narsissistisk personlighetsforstyrrelse.

— Det innebærer en følelse av å være suveren og viktig, mektig og vakker. De har en følelse av spesielle rettigheter, hevet over andres regler, sier psykolog og seniorforsker Jim Aage Nøttestad ved St. Olavs hospital i Trondheim.

Kan få forvaring etter behandling

Dersom undersøkelsene konkluderer med at ikke var tilregnelig da han gjennomførte terroraksjonen 22. juli, kan han bli dømt til tvungent psykisk helsevern.

Det betyr ikke nødvendigvis at han blir en fri mann når behandlingen er avsluttet. Loven om psykisk helsevern åpner nemlig for at han kan dømmes til fengsel eller forvaring etter fullført behandling, dersom det er nærliggende fare for gjentatte straffbare handlinger eller «når særlige grunner taler for det».

— Meg bekjent har dette bare blitt gjort én gang tidligere, da en domfelt i en voldssak fikk omgjort dommen fra behandling til straff, sier psykologspesialist Pål Grøndahl, som var rettspsykiatrisk sakkyndig i den såkalte lommemannsaken.

Han sier samtidig at poenget med tvungent psykisk helsevern er å redusere risikoen for nye alvorlige og straffbare handlinger, noe man forventer å oppnå med psykiatrisk behandling.