— Det var en enorm lettelse å få diagnosen AD/HD. Jeg har alltid slitt med problemer som jeg ikke har funnet forklaring på. Nå kan jeg sette ord på hvorfor jeg ikke husker avtaler, hvorfor jeg blir så fort sliten, eller hvorfor jeg går ut og kjøper ting jeg absolutt ikke har råd til, forteller Erlend Myhre.

Han fikk diagnosen AD/HD for tre år siden. Myhre er utdannet vernepleier, og nå studerer han pedagogikk ved Høgskolen i Agder.

— En diagnose utløser tjenester. Jeg har fått gode støtteordninger som hjelper meg å gjennomføre studiene. Selv om jeg av og til blir møtt med fordommer har jeg flest positive erfaringer med å være åpen. De fleste skjønner at diagnosen bare er en liten del av meg, sier Myhre.

Da søsknene hans fikk diagnosen AD/HD, kjente han igjen en del av symptomene hos seg selv. Han var ikke spesielt utagerende som barn, men hadde problemer med å konsentrere seg om skolearbeid, planlegge og prioritere.

I tillegg hadde han lese- og skrivevansker. På den ene siden følte Myhre, som I dag er medlem av Mensa, seg intelligent, men han rotet bort ting og ble fort sliten.

- Kunnskapen for liten

— Mange voksne med AD/HD får ikke hjelp, og det største problemet er å få satt en diagnose, sier Knut Hallvard Bronder, assisterende generalsekretær i ADHD- Norge.

Han tror mange - i frykt for hvordan omgivelsene vil reagere - vegrer seg for å gå til legen, selv om de mistenker at de har AD/HD.

— Kunnskapen om AD/HD blant voksne er alt for liten. Størsteparten av dem som får diagnosen som barn, sliter også som voksne med konsentrasjonsvansker, impulsivitet og rastløshet, sier Bronder. Selv fikk han diagnosen i voksen alder.

Nå vil han ha tiltak i skolen og blant helsepersonell for å bedre kunnskapen om temaet.

Peter Arnesen, spesialist i nevropsykologi ved Sørlandet kompetansesenter, mener det er grunn til å slå alarm når så mange ikke får hjelp.

— Vi bør nå gjøre oss ferdige med den endeløse diskusjonen for eller imot medisiner, og heller bekymre oss for at vi bare finner omtrent en tredel av pasientene. Veilederen fra Sosial- og Helsedirektoratet (2005) bidrar til den nødvendige faglige avklaringen med hensyn til medisiner. Nå må vi komme videre med alle de andre tiltakene, sier han.

Infofilm for voksne

Siri Knudsen fikk i likhet med Erlend Myhre diagnosen AD/HD i voksen alder. De er begge med i en informasjonsfilm om AD/HD blant voksne som lanseres nasjonalt i disse dager.

I oppveksten gikk Knudsen rundt og trodde at hun var hjerneskadd, eller i beste fall dum. Hun brukte all energi på å skjule problemene for omverden. Ingen la merke til den kreative, stille og beskjedne jenten. Men hun fikk ofte melding med hjem fra læreren om at hun bare fikk med seg halve setninger og beskjeder.

Som voksen, og med ansvar for to barn, fryktet hun at hun var rammet av tidlig Alzheimer. Hun glemte legetimer, frisørtimer og til og med begravelsen til en venninne. Hovedproblemet var å sortere informasjon siden all informasjon ble sett på som like viktig.

Tok selv initiativet

I takt med at hun skaffet seg informasjon om AD/HD vokste mistanken. 38 år gammel tok Knudsen selv initiativ til å bli utredet og fikk AD/HD-diagnose.

— Etter at jeg fikk medisin klarer jeg å skille mellom viktig og mindre viktig informasjon. Dette har hjulpet med å gi meg mindre kaos, sier Knudsen.

Nå er hun 40 år og en anerkjent fotokunstner. I løpet av de to siste årene har hun hatt separatutstillinger, og har oppdrag for blant annet Vamp, Sølvkroken, Dyreparken i Kristiansand og Canal Street Jazz and Blues Festival.

I sommer fikk hun oppdraget å lage et fotografi til Dronningens 70-årsdag.

- Medisin er ikke dop

Norge er på verdenstoppen når det gjelder medisinering av AD/HD-barn. Knudsen mener det viser at legene tar problemene på alvor.

— Jeg mener ikke at alle barn med AD/HD må medisineres, men medisin kan være til uvurderlig hjelp for mange. AD/HD-medisin er ikke dop, som mange dessverre tror. Dette handler ikke om at aktive unger skal bli stille for omgivelsene sin skyld, men om at de skal få en sjanse til å fungere sammen med andre, sier hun.

Fædrelandsvennen / Bergens Tidende

Kilde: ADHD Norge

LETTET: Erlend Myhre (25) fikk diagnosen ADHD for tre år siden. I dag studerer han pedagogikk ved Høgskolen i Agder og har fått tilrettelagt undervisningen. FOTO: KRISTIN ELLEFSEN
Kristin Ellefsen
BLOMSTRER: Siri Knudsen trodde hun var hjerneskatt, eller i beste fall dum. Etter at hun fikk AD/HD-medisin klarte hun å fokusere energien sin, og er i dag anerkjent fotograf.FOTO: JAN HANGELAND
Siri Knudsen