ATLE ANDERSSONatle.andersson@bt.no Den nye forskriften om opprinnelsesmerking gjelder foreløpig bare storfekjøtt, enten det er ferskt, nedkjølt, eller frosset. Det er kugalskapen i Europa som er årsaken til at det blir innført slik merking av biff, oksestek, kalvekjøtt og andre godbiter fra storfe. Forbrukerrådet mener ordningen er mangelfull, og krever at også kjøtt fra sau og gris må merkes på samme måte.Ordningen gjelder bare råvarer. Derfor får du for eksempel ikke vite hvor pølsekjøttet stammer fra. Tre ganger Norge Ifølge Statens Næringsmiddeltilsyn skal merkingen inneholde disse opplysningene:* Slaktet i (landets navn og slakteriets virksomhetsnummer)* Nedskåret i (landets navn og nedskåringsvirksomhetens virksomhetsnummer)* Norsk opprinnelse: Gjelder for storfekjøtt fra dyr som er både født, oppdrettet og slaktet i Norge.— Så hvis du ønsker norsk kjøtt, skal emballasjen være merket "Norge-Norge-Norge", sier markedssjef Torgeir Lund i Gilde Norge. Skiltet i ferskvaredisken - Kjøper du kjøtt fra ferskvaredisk, skal de samme opplysningene være synlig og lettfattelig presentert ved skilting på salgsstedet, opplyser rådgiver Knut Albert Solem i Statens Næringsmiddeltilsyn (SNT).Fra i dag skal kjøtt av storfe også ha et referansenummer, som - i teorien - kan fastslå sammenhengen mellom kjøttet og det enkelte dyr, eller grupper av dyr. Forbrukerrådet er skeptisk til det kryptiske referansenummeret på kjøttpakkene som skal opplyse hvilken gård dyret kommer fra. Innvendingen er at tallkoden ikke forteller forbrukerne noen verdens ting. Etter 1. april - Ettersom forskriften gjelder storfe som er slaktet etter 1.april, vil butikk-kundene tidligst støte på den nye merkeordningen mot slutten av denne uken, sier Solem.Importforbudet på grunn av munn- og klovsyken gjør at det automatisk blir mye "No" eller "Norge" på biff-emballasjene i tiden som kommer. Men det er ikke noe generelt forbud mot salg av utenlandsk storfekjøtt i Norge som følge av kugalskapen i en rekke EU-land. Ordningen utvides Opprinnelsesmerkingen av kjøtt fra storfe utvides fra årsskiftet. Da skal kundene også få opplyst hvilket land dyret er født- og oppdrettet i. Fra i dag har du altså bare rett til å få vite om dyret er av norsk opprinnelse eller ikke. Og den opplysningen har forbrukerne i virkeligheten allerede, enten det lyser "Godt Norsk" eller "garantert norske kjøttråvarer" på emballasjen. I gapestokken Statens Næringsmiddeltilsyn opplyser at de i en overgangsperiode ikke kommer til å opptre firkantet i håndhevingen av reglene.- I neste omgang vil vi ta i bruk sanksjoner mot dem som bryter merkeforskriften, for eksempel dagbøter. Det mest effektive virkemiddelet er imidlertid gapestokken. Offentliggjøring av navn på næringsmiddelbedrifter som ikke følger reglene, er det sterkeste virkemiddelet vi har. Forbrukerne vil nok merke seg hvem som synder mot forskriften, tror SNT-rådgiver Knut Albert Solem.

Les også: - Spør i restauranten