Oslo (NTB): Kvalitetsreformen ble innført i 2003, og til tross for overgangen fra fireårig cand.mag.-grad til treårig bachelorgrad, skulle kvaliteten på studiene opprettholdes. Men det er ikke tilfelle, sier viserektor Inga Bostad ved UiO til Morgenbladet.

– Å gå fra fire til tre år og samtidig å tro at gradene skal være akkurat det samme, synes lite kvalifisert, sier Inga Bostad, som har ledet arbeidet med rapporten.

Bekymret

Semestrene skulle forlenges, og oppfølgingen av studentene skulle bli tettere. Det ble også krevd større arbeidsinnsats fra studentene. Likevel viser forskning at studentene ikke bruker mer tid på studiene nå enn før Kvalitetsreformen.

– Undersøkelser viser at studenter ikke leser mer enn før, og da kan det faktum at studiet er ett år kortere tyde på at det er lavere kvalitet på bachelorstudiet. Det skal mye til for å kompensere det ene året, selv om studiestedene blir flinkere til å følge opp studentene og semesteret blir litt lengre, sier Bostad til avisen.

UiO er i rapporten bekymret for hvordan bachelorstudentene vil bli mottatt i arbeidslivet. For det første må de konkurrere med et økende antall masterstudenter (femårig studium) om jobbene. Dessuten er ikke bachelorgraden definert som høyere utdanning i statens minstelønnssatser, mens cand.mag.-graden er det.

– Dette vitner ikke om en aktiv markedsføring fra myndighetenes side, heter det i rapporten.

Uenig

Norsk studentunion er uenig i at de nye gradene svarer dårligere på arbeidsmarkedets behov.

– Mer oversiktlige grader og lettere sammenlignbare grader, som var målet ved kvalitetsreformen, har i og for seg gjort det lettere for arbeidslivet å få innsikt i den kompetansen som finnes i studiene, heter det i en kommentar fra NSU.

De mener at studieinnsatsen ikke har endret seg stort, og avhenger fra fag til fag.

– Sammenlignet med andre land som Sverige og Nederland, så ligger innsatsen målt i tid betydelig høyere i Norge, sier leder Jens Maseng i NSU til NTB.

– Må studere mer

I en annen rapport som ble lagt fram på et ministermøte i London 17. mai, er Norge er nest best i Europa når det gjelder å tilrettelegge for det nye felleseuropeiske systemet for høyere utdanning, med nettopp bachelor— og mastergrader.

– Vi har gjort veldig mye på kort tid. Det betyr at Norge som nasjon har klart å tilpasse seg systemet. Men utfordringene for Norge blir de samme som for resten av Europa – nemlig å få studenter til å studere mer, og å gjøre det viktigere å studere, sa kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) til NTB torsdag.