ARNE COLLIANDERane.colliander@bt.no 25 informatikkstudenter har testet tjenesten som Nordisk Språkteknologi på Voss er delleverandør til. Resultatet er nedslående. Systemet, som er basert på stemmegjenkjenning, har en feilprosent på hele 63. I mer enn seks av ti tilfeller feilet altså tjenesten.— Dette kan ikke NSB være tjent med, mener informatikkstudentene Hans Petter Kristoffersen, Erik Aandahl, Eirik Gaarder og Kristin Brekke.Det var Kristoffersen som fikk ideen til å teste opplysningstjenesten. Aksepterte ikke Bergen - Jeg prøvde å bestille billett fra Moss til Bergen. Det gikk helt galt, og endte med at jeg i passelig opptrukket tilstand kjørte til jernbanestasjonen og orienterte meg på gamlemåten. Den automatiske rutetelefonen ville overhodet ikke akseptere at jeg ville til Bergen, sier han.Professor ved Institutt for Informatikk ved Universitetet i Bergen, Kai A. Olsen, fattet interesse for erfaringene hans. 25 studenter fikk fire oppgaver hver. De skulle ringe NSBs rutetelefon, og si navn på stasjoner, dato og klokkeslett. For dårlig Det ble registrert flest feil forbundet med stasjonen Askim, men systemet hadde også store problemer med å akseptere Voss og Bergen.- En feilprosent på 63 er ikke bra for en slik tjeneste. Informatikkstudentene er erfarne, og visste at de måtte snakke med klar og tydelig stemme. Likevel gikk det galt, sier professor Kai A. Olsen. Han tror vanlige NSB-kunder har enda større problemer med systemet enn hans studenter.- Mange vil kanskje ikke engang oppfatte at de snakker med datamaskin. Det er dessuten lett å legge til ekstra ord som forvirrer systemet.

Flere fallgruver Informatikkstudentene fant også andre mangler ved systemet. Damestemmen som instruerer innringerne, tar pauser i sin opplisting, og forleder kunden til å tro at det er hans eller hennes tur til å snakke. Det var også vanskelig å oppfatte bekreftelsen fra datamaskinen på at den hadde fanget opp riktige stasjonsnavn. - Vi er forbauset over at NSB utsetter kundene sine for slike belastninger. Mange blir sikkert enten forarget, eller sitter igjen med en følelse av utilstrekkelighet etter å ha prøvd seg hos datamaskinen, sier informatikkprofessoren og hans studenter.