«Overrumplende og uten finesse ble det 87 år gamle tidsvitnet spurt om sitt livs nullpunkt — da han lå halvdød i en likhaug».

Slik innleder Guri Hjeltnes, historiker og direktør ved Holocaustsenteret, kommentaren «Du ble altså funnet i en likhaug». Den ble publisert på Stavanger Aftenblads nettsider søndag, og stod på trykk i mandagens avis.

Måten Dagsrevyen valgte å dekke utnevnelsen av 87 år gamle Herman Kahan til kommandør av St. Olavs orden, fikk Hjeltnes til å reagere.

— Vi burde ha planlagt saken og gjennomføringen bedre, sier NRKs nyhetsredaktør Stein Bjøntegård til avisen.

- Du kan få et minutt

Under gallamiddagen for Kahan, ble 87-åringen gitt et minutt av NRKs reporter til å ta seerne med på en tidsreise. Fra kveldens feiring på Bristol Hotel i Oslo, tilbake til 1945 og likhaugen han ble reddet ut av i Hitlers fangeleir.

— Et minutt til det? Den største opplevelsen efter krigen ..., svarte Kahan før han ble stille, ristet på hodet og tok fatt på neste spørsmål.

87-åringens ble sammen med familien deportert fra Budapest til Auschwitz i 1944, hvor Kahans mor og søster ble drept. Like etter frigjøringen døde faren.

— Slik innslaget fremsto kunne det oppfattes som om han ikke var forberedt på spørsmålet. Det var selvsagt ikke meningen. I ettertid ser vi at det burde vært en smidigere inngang på sekvensen, og at vi burde informert seerne om at innslaget var avtalt med Kahan og de ansvarlige i St. Olavs orden, fortsetter Bjøntegård.

Hjeltnes var ikke alene om å reagere på Dagsrevyens innslag. Siden publiseringen av «Du ble altså funnet i en likhaug» har diskusjonen gått på Aftenbladets nettsider og saken er blitt delt over 1300 ganger på sosiale medier.

Hvorfor ha så lite tid til et så alvorlig tema, og hvorfor spørre om slike minner i en slik anledning er blant spørsmålene både Hjeltnes og leserne stiller seg.

Legger seg flate

— Tempo er alltid en utfordring i et nyhetsprogram som Dagsrevyen. Vi må likevel gi Guri Hjeltnes rett i at et minutt ble for knapt til å høre Kahans sterke historie. Vi burde gitt saken og historien mer tid, sier Bjøntegård

Nyhetsredaktøren synes det var korrekt av dem å dekke Kahan-saken, men har full forståelse for reaksjonene på utførelsen av innslaget.

— Jeg mener det var riktig å la våre seere delta i markeringen, men vi burde avklart omstendighetene rundt, og kanskje fremstilt hans historie fra krigen på en annen måte enn på direkten. Dette har vi tatt lærdom av, sier han.

Allerede samme kveld innså Dagsrevyen at de ikke hadde vært heldige. Derfor ble Kahan invitert til Morgennytt dagen etter.

— Da fikk vi en mye lengre samtale med ham. Der fikk han fortalt sin historie på en skikkelig måte, uten det tidspresset han opplevde kvelden før, sier Bjøntegård.