— Punktet om at foreldrene som hovedregel må ha bidratt til å muliggjøre retur - det må fjernes. Slik den foreslåtte forskriften lyder nå, bidrar den til å svekke barns rettigheter framfor å styrke dem, sier NOAS-rådgiver Jon Ole Martinsen til NTB.

Tirsdag troppet Venstre-leder Trine Skei Grande og KrF-leder Knut Arild Hareide opp i Justisdepartementet for å drøfte asylavtalen med justisminister Anders Anundsen (Frp).

— Klarer de ikke å endre dette gjennom forhandlinger med regjeringen, må de søke alternative flertall på Stortinget, sier Martinsen.

- Strengere

I likhet med andre organisasjoner på feltet var NOAS' forventninger store etter valget i fjor til hva KrF og Venstre kunne få til av politiske løsninger for lengeværende asylbarn.

— Men vi ble bekymret med en gang vi så den første avtalen som ble inngått. Og bekymringen ble ikke mindre da den ble konkretisert i februar, sier Martinsen.

Han mener punktet om å bidra til å muliggjøre retur, i praksis er et nytt innvandringsregulerende hensyn.

— Det vil føre til at færre asylbarn får bli, sier han.

Justisminister Anders Anundsen (Frp) vil ikke kommentere samtalene med sentrumspartiene, men etter det NTB har grunn til å tro er en ny avtale nært forestående.

At forhandlingene denne uken ble hevet til parlamentarisk leder-nivå, forteller om ny dynamikk.

Ingen avklaring

Hareide og Grande tok tirsdag formiddag en kort pause i budsjettforhandlingene for å møte Anundsen.

Venstre og KrF har den siste tiden vært tydelige på at tålmodigheten er tøyd over smertegrensen når det gjelder å få på plass en forskrift som i større grad skal ta hensyn til barnets beste i asylsaker.

Møtet var godt og konstruktivt, ifølge KrF-leder Knut Arild Hareide.

— Men vi har fortsatt ikke fått noen avklaring, sa han til NTB tirsdag kveld.

I asylavtalen, som KrF og Venstre inngikk med regjeringen i februar, var en av de viktigste seirene for de to partiene en forskriftsendring som legger mer vekt på barnas beste i saker med lengeboende asylbarn. Men forskriftsendringen er ennå ikke på plass - ni måneder etter at avtalen ble inngått.

Noe av grunnen til at det tar tid, er regjeringens frykt for at en permanent avtale i framtiden kan misbrukes ved at familier tier om personlige opplysninger og unndrar seg utsendelse i påvente av en angitt tidsfrist.