Utvalgsmedlem og Noriss-forsker, Johan J. Jakobsen (Sp), sier at dette potensielt er en meget kinkig situasjon:

— Litt populært kan vi si at rike naturressurser som fisk, kombinert med energiressurser, uavklarte grenser og omstridte områder, historisk sett er å betrakte som en oppskrift på konflikt. For Norge kan det være en dramatisk situasjon hvis NATO sier at de ikke kan blande seg inn på grunn av motstridende interesser mellom medlemslandene i alliansen, sier han.

NATO i fare

Utvalget skriver også at Norge ikke kan ta for gitt at NATO opprettholder sin posisjon som medlemslandene viktigste sikkerhetspolitiske instrument:

«Selv om Atlanterhavspakten trolig vil bestå, er NATOs fremtid som en sentral sikkerhets- og forsvarspolitisk organisasjon ikke gitt. Dersom medlemslandene ikke enes om et NATO som fremstår relevant og troverdig, vil interessen og støtten for Alliansen svekkes».

Utvalget skriver ikke dette direkte, men medlemmer sier at de sikter til splittelse om hvilken rolle NATO skal ha - skal de være en global aktør, eller skal det være en forsvarsallianse som skal konsentrere seg om selvforsvar på egen grunn? Det siste har Frankrike særlig tatt til orde for, og man ser resultatet ved at mange medlemsland knapt nok deltar i Afghanistan - NATOs største operasjon.

FN kan bli lammet

Utvalget mener også at FN står overfor store utfordringer. Årsaken er at flere land bygger opp en militærmakt i konkurranse med USA. De viser særlig til Russland, Kina, India, Indonesia og Brasil. De peker på at FNs sikkerhetsråd kan bli helt lammet, hvis ett av de faste medlemslandene i Sikkerhetsrådet inntar «en mer opposisjonspreget holdning».

Utvalgets leder, Siri Bjerke (Ap), sier hun «ikke ønsker å oppdramatisere situasjonen for NATO», men legger til at utvalget mener det er riktig å peke på at de sikkerhetspolitiske utfordringene Norge har i nordområdene.

Det er særlig situasjonen i og forholdet til Russland som bekymrer utvalget.

Trusler fra Russland

— Dersom Russland skulle anta en mer utfordrende politikk overfor naboland, kan dette få konsekvenser for Norge. Det kan innebære økt risiko for alvorlige episoder knyttet til ressursutnyttelse eller militær aktivitet, skriver utvalget og legger til at et aktuelt stridsområde er de fortsatt uavklarte grenseområdene i Barentshavet:

«Dersom det skulle påvises store petroleumsressurser i det omstridte området, kan grensetvisten få en ny dimensjon», skriver de.

Det samme gjør seg gjeldende for områdene rundt Svalbard. Ved siden av Russland, er Spania, Island og Storbritannia av de land som «klarest har uttrykt sin uenighet med Norge i Svalbard-spørsmålet». Utvalget skriver at «funn av olje og gass vil også her kunne føre til at presset mot Norge blir langt sterkere».

— Norges syn på retten til å forvalte og beskatte eventuell petroleumsvirksomhet rundt Svalbard, vil kunne komme under et særlig press, skriver et enstemmig utvalg.