Bare 767 av landets 1.807 vannverk leverte inn såkalte fargetall for 1999, til tross for at de er pålagt å gjøre dette. Fargetallet er et mål på innhold av naturlig organisk materiale i vannet. I alt 1.345.000 personer har vann fra vannverk som ikke tilfredsstiller kravene i norske forskrifter og EØS-direktiver.

Høyt fargetall er ikke farlig for forbrukeren i seg selv, men dersom vannverket bruker klor for å rense vannet, kan det danne kjemiske forbindelser som kan være farlig. Det organiske materiale stammer fra blader og planter som er brutt, og alger og bakterier i vannet. Forskriftene setter en grense for organisk materiale i drikkevannet på 20 milligram per liter vann. For høye verdier av slikt materiale misfarger vannet og gir det lukt og smak.

Varierer 112 vannverk hadde fargeverdier som i snitt gjennom året var høyere enn det forskriftene tillater. 68 vannverk hadde ikke én eneste måned der tallet var innenfor grenseverdiene.

Liliane Myrstad ved avdeling for miljømedisin i Folkehelsa opplyser at vannverkene ifølge forskriftene skal ta prøver én gang i måneden, fordi fargetallet kan variere. Hun tror mange av vannverkene som ikke leverer målinger i det hele tatt også har tall som ikke tilfredsstiller kravene. Dermed kan tallet på forbrukere som ikke har drikkevann av god nok kvalitet være høyere.

Myrstad opplyser at man kan fjerne urenhetene ved hjelp av filter og kjemikalier, men dette vil bli svært kostbart. Avdelingsingeniør Jan Fred Kristiansen, ved Oslo vann— og avløpsetat, et av Norges største vannverk, opplyser at for deres del vil det koste flere hundre millioner kroner å rense vannet bare i Oslo.

Klimaendringer Atle Hindar, ved Norsk institutt for vannforsknings (NIVA) sørlandsavdeling, forteller at det har vært en kraftig økning i fargetallet i norsk drikkevann de siste ti årene.

–Det er kommet en del data fra vannverkene som viser at fargetallene har steget ganske raskt. Det ser ut til å være en større tendens i hvert fall på Sørlandet, men også andre steder, for eksempel i Storbritannia, sier Hindar. Forskerne prøver nå å finne ut hvorfor.

–Vi ser på større regionale endringer. Vi prøver nå å finne ut om det har med klimaendringer å gjøre, sier Hindar. Han sier at endringene fører til større belastninger på vannverkene.

–Det ser ut til at vannverkene har fått et problem som de ikke kan overlate til naturen å løse, sier Hindar.

NTB