Presserådgiver John Olav Kroken i UDI bekrefter overfor Aftenposten at mullah Krekar skal plasseres ved Jarlen asylmottak som drives av Hero.

58 år gamle mullah Krekar, eller Najmuddin Faraj Ahmad som han egentlig heter, slipper til helgen ut fra Kongsvinger fengsel etter å ha sonet en dom på fengsel i to år og ti måneder for trusler mot Erna Solberg og tre kurdere.

Justisminister Anders Anundsen instruerte i forrige uke politiet om å legge restriksjoner på den tidligere geriljalederens bevegelsesfrihet siden han alt i februar 2003 ble besluttet utvist fra landet fordi han var en trussel mot rikets sikkerhet.

Amnesty og flere norske jurister mener restriksjonene er i «menneskerettighetens grenseland», sammenligner dem med sovjetiske metoder og mener de børprøves for domstolene.

— Vil ha rettslig prøving

— Etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) har alle rett til å leve med sin familie og å ha et privatliv. Staten kan gjøre inngrep i dette, men slike inngrep må være forholdsmessige. Det mener vi ikke er tilfelle her. Mullah Krekar er en prinsipiell mann. Derfor ønsker vi å få vilkårene prøvet for Oslo tingrett, sier advokat Brynjar Meling.

Dette er første gang politiet tar i bruk paragraf 105 i Utlendingsloven, som den rødgrønne regjeringen innførte i 2009 som en «Lex Krekar», altså en lov som er skreddersydd for én person eller en gitt situasjon.

Jon Petter Rui, professor ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, sa til Aftenposten nylig at pålegg om meldeplikt og bestemt oppholdssted i Utlendingslovens paragraf 105 er å tolke som et ganske inngripende, men preventivt, tiltak.

Han vurderer den som ikke i strid med menneskerettighetskonvensjonen.

— Den brukes for å forebygge en bestemt risiko eller fare. Det er ikke tale om en straff. Paragrafen er ikke i strid med Grunnloven eller Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

— Betyr «bestemt oppholdssted» at man kan plasseres hvor som helst?

— Det er litt åpent og litt uklart hva som ligger i uttrykket. Ordlyden åpner ikke for internering, men her har vi et eksempel fra lov-forarbeidene at man kan plasseres til et politidistrikt eller lignende. Eller et mottak.

Siv Jensen avviserat mulla Krekar kan gå ut som en fri mann, og sier til Aftenposten at begrensningene han må tilpasse seg er det strengeste man kan få til med dagens lov.

- Ingen rettspraksis

I Norge finnes det derfor ingen rettspraksis på området, og Meling sier at det da er naturlig å se til utlandet:

Storbritannia hadde inntil ganske nylig en lignende bestemmelse i sitt lovverk, hvor myndighetene kunne gripe inn i noens bevegelsesfrihet kalt «control orders». Personen kunne også bli pålagt å flytte til en bestemt adresse, «forced relocation».

— Jeg har merket meg at domstolene i Storbritannia fant at et slikt pålegg åpenbart var i strid med grunnleggende rettsprinsipper og menneskerettighetene, sier Meling.

- Ikke fornøyd

Det er Fremskrittspartiet som har satset mest prestisje i kampen for å få mullah Krekar sendt ut av landet, eller inntil det kan skje bli underlagt så strenge sanksjoner som overhode mulig.

Både partileder Siv Jensen og nestleder Per Sandberg har sterkt belaget at lovverket i dag ikke gir politiet andre verktøy enn å pålegge Krekar meldeplikt og restriksjoner i forhold til bevegelsesfrihet.

Sandberg ønsket å internere Krekar på asylinternatet på Trandum, men dette finnes det i dag ingen lovhjemmel for.

Justisminister Anders Anundsen sier at han vil kommentere saken etter at Oslo politidistrikt har informert om sitt vedtak.

Brynjar Meling vil fortsette kampen for mullah Krekars frihet.
NTB SCANPIX