DET ER UNDERLIGE tider vi lever i. Her kommer en ung jypling av en advokat fra Stavanger i sin fancy frakk og stiller de mest prestisjetunge institusjoner i norsk påtalemyndighet i total forlegenhet. Han irriterer slipset av fire statsråder, griller en barket partileder i rettssalen og riper dronningen av norsk journalistikk stygt i lakken.

Og Mulla Krekar går fremdeles fri.

Det er så menn underlige tider. Og der sitter Brynjar på en slitt italiensk restaurant og bestiller caffe latte med karamellsmak! Hørt på maken.

— Du snakker godt for deg du?

— Ja jeg er flink til å kompensere for dårlig selvtillit. Jeg er føler meg av og til som en gutt fra bygda som plutselig har havna midt oppi det.

— Har du fått deg noen sjokkopplevelser?

— Det verste var første gang jeg var på fjernsyn, og vi hadde akkurat fått sånn widescreen-tv. Jeg så helt fæl ut. Jeg ba kona skru av widescreen-effekten. Så sier hun: Den er slått av! Etter det slanka jeg meg tjue kilo på fire måneder. Det var helt forferdelig ...

DEN 23. SEPTEMBER 2001 hadde knapt noen i departementene hørt om Brynjar Nielsen Meling. Det var den dagen livet i den kurdiske landsbyen Kheli Hama i Nord-Irak ble snudd på hodet. Den dagen gikk geriljasoldater fra gruppen Jund al-Islam (Ansar al-Islams forløper) til angrep.

Da støvet la seg, lå 23 soldater døde igjen. Alle tilhørte Junds fiender i PUK, en av kurdernes største politiske organisasjoner.

Var det Mulla Krekar som ga ordren? Er det han som har gitt ordre til flere groteske aksjoner av denne typen? Økokrim tror det. Brynjar Meling tror ... ja, hva tror en advokat?.

— Jeg tenker jo det at hvis Mulla Krekar hadde gjort det de beskylder ham for å gjøre, så har ikke han gjort det fordi han mener det er stas å kverke noen eller sprenge en landsby. Da hadde han gjort det ut ifra overbevisningsgrunner, ut ifra at han mente at det var rett. Dette ville vært en del av hans kall, noe Koranen påla ham å gjøre. Da hadde han jo stått for det. Da hadde han jo tatt straffen for det, da hadde han sittet i norsk fengsel som en del av et martyrium eller ...

— Er du egentlig interessert i om han har gjort det eller ikke?

— Sånn faglig sett er jeg ikke det. Det tror jeg faktisk har vært styrken min i saken, at jeg har vært ekstremt bevisfokusert, jeg er mest fokusert på hva bevisene sier, hva dokumentene sier.

UTENFOR VINDUET i Restaurant Mona Lisa griner Oslo sin verste nyttårsdepresjon. Og Brynjar får en telefon fra Kveldsnytt. Brynjar kan nesten alle telefonnumrene til avisene utenat nå. Det er Brynjar som er stemmen. Mullaen smiler bare. Brynjar snakker.

— Når du snakker om mulla Krekar, så høres det ut som om det er kompisen din.

— Ja, det er litt farlig, det der. Du skal passe deg for å like klienten din for godt også.

— Gjør du det?

— Nei, altså, jeg tror jeg har ... jeg prøver å være veldig fokusert. Spørsmålet ville blitt satt på spissen dersom det kom noe som var et virkelig godt bevis. Hvordan ville jeg takle det? Selv om jeg har glimt i øyet og kan le av ting når jeg besøker ham på cella, så... Det blir liksom sånn ... Nei, jeg prater meg vekk fra spørsmålet ditt.

— Ja, du gjør det.

— Jeg kan ikke tvinge meg til å mislike fyren. Og jeg har sagt flere ganger at jeg ville trivdes bedre i et land styrt av mulla Krekar enn av Finn Jarle Sæle. Jeg har nok enn annet bilde av mulla Krekar enn det som er skapt av media.

BRYNJAR KUNNE VÆRT tegnet av Thorbjørn Egner. Det er noe sånn naivt Morten Skogmus-aktig over måten har ter seg og snakker på. Men som jurist er Brynjar ofte slu som en Mikkel, mener kolleger.

— Legger du alltid moralen igjen utenfor rettssalen?

— Moral er jo individuelt, det er subjektivt. Det er mange som mener at dersom mulla Krekar har oppfordret til selvmordsaksjoner, så er det moralsk forkastelig. Og det er jeg fullstendig uenig i. Og her blir jeg vanskelig å forholde seg til for nordmenn flest. Men moral er jo individuelt. Hvis Koranen for hans del pålegger ham noe, så er det jo en moralsk handling for ham.

— Har spillet rundt Krekar-saken gjort deg desillusjonert som advokat?

— Tvert imot. I Krekar-saken har jo rettssystemet vist at det fungerer. Men jeg gir pressen vel så mye æren for det som advokat Meling.

— Har du hatt lett spill med pressen?

— Det er vel en kurtise til gjensidig nytelse, for å si det sånn ...

DET ER MØRK DESEMBER , og en dødssliten advokat dumper ned i flysetet, på vei til Stavanger. Ved siden av sitter en medpassasjer, og drar umiddelbart kjensel på det ferske tv-fjeset. Han vil prate. Snakker av gårde. Advokaten svarer, men blir langsomt utydelig og fjern, og faller liksom sammen, midt i en setning.

Medpassasjeren blir nervøs. Han tilkaller flyvertinnen. Hun tar affære. Klapser advokaten på kinnet, sikker på at han har fått illebefinnende. Advokaten kvikner til, flirer beskjemmet. Det er sånn Meling pleier å kompensere for tapt nattesøvn.

Brynjar er komplett og fullstendig hektet på jobben. Og for Brynjar handler dette om mer enn bare karriere og arbeidsmoral.

— Jeg er arbeidsnarkoman. Og det kan jo hende det er for å kompensere, for å fremstå som frisk, for å si det sånn.

DA BRYNJAR kom til verden, manglet han en ørliten detalj. Et såkalt immunglobulin. «Uspesifikk immunopati», kalles det. Og utslagene kan være dramatiske.

— Det er ikke noe jeg dør av, men dør med. Sykdommen gjør at jeg får store utbrudd i alle deler av kroppen, armer, hender, ansikt, tarmsystem, mage. Men får jeg mine 14 piller i døgnet, så klarer jeg meg, sier han, nesten sorgløst.

— Sånn som nå er det litt farlig, når det er så hektisk som nå, så klarer jeg ikke ta medisinene mine. Smeller det, så smeller det. Da er det bare rett inn på sykehus i seks timer og få noe intravenøs medisin, så ut igjen.

Men det fører noen ganger til nesten- katastrofer, innrømmer han.

— Det var en stor økokrim-sak i fjor. Den siste kvelden, etter seks uker, da jeg skulle begynne på prosedyren. Da skjedde det.

Brynjar knipser. - På ett minutt får jeg reaksjoner i tarmer, i urinveier, hender, øyne, og jeg ser ut som spedalsk med en gang. Da dette skjedde var klokka 21.53, ikke sant. Og jeg dro rett opp på sykehuset og fikk intravenøs medisinering. Og dagen etter var det i retten med plaster på hånda, da, selv om jeg egentlig var innlagt. Jeg kalte det «Birger Nielsens metode», gliser advokaten.

— Uff, der gikk jeg kanskje litt over streken, legger han til.

BRYNJAR VAR EN KJEMPENERD. Brynjar var blant dem som satt og samlet på skøytetider. Sirlige noterte rundetider fra den gang da. Han lærte seg ikke å svømme før han var godt og vel pubertal, og sykling lærte han ikke før i voksen alder. Han var surrete, ustrukturert, småfjern, men samtidig forsynt med en selvtillit av Herrens nåde.

Nesten halve slekten har sine faste røtter i Frelsesarmeen, og minstemann lærte seg tidlig å synge ut, nektet å stå i skyggen av sin storesøster og sine to storebrødre.

Surr og selvtillit har ført Brynjar lengre enn de fleste ville trodd. Ikke minst kompiser fra studietiden i Oslo.

En gang skjerpet han seg virkelig. Eksamen i andre avdeling på jussen sto for døren, og Brynjar stormleste de siste dagene før han stilte på eksamenssalen, blank i pelsen og med bankende hjerte.

Bare så synd at eksamen hadde vært dagen før.

— Du har da klart deg bra likevel?

— De som studerte sammen med meg skjønner det i alle fall ikke. For jeg hevet aldri stemmen i en faglig diskusjon, det var rykter om at jeg overlevde på notatene til snille venninner under jusstudiet... Og det er for så vidt riktig også.

DET ER en sabla flott dress. Men advokaten er litt usikker på bunaden sin, en sånn smårutete, italiensk sak. Den får ham til å flimre når han er på skjermen. Det er ikke bra.

Brynjar er noen ganger litt sånn naivt forfengelig, men kompiser mener det er sjarmerende. Bortsett fra den gangen han kjøpte ny BMW uten å spørre hjemme først.

Men Meling har fått mer alvorlig pepper nå. Grumsete rasister ringer, noen kjefter på gaten, andre skuler stygt. Det er ikke stuerent å være Frelsesarme-kristen forsvarer for en fundamentalistisk muslimsk geriljaleder.

— Det som har sjokkert meg mest er sirlig håndskrevne brev fra gamle kristne mennesker som skriver at dersom de må dele rom med deg i himmelen, så vil de heller la være å komme dit, for så si det sånn. Jeg var ikke klar over at muslimfrykten var så fundamentalt forankret i en del av kristenfolket, sier han, tankefullt.

— Men de fleste av oss bruker jo Gud og troen sin til å bekrefte sine egne oppfatninger. Jeg tror mange, de fleste av oss leser Bibelen. Altså, er du mot homofili, så leser du Bibelen for å finne noe du kan støtte deg på. For meg blir dette misbruk av både Gud og Bibelen og Jesus og hele pakka til sin egen fordel.

DET HADDE KANSKJE vært drømmejobben, det. Å være forsvarer for selveste Jesus Kristus.

— Nei, det der blir jo litt feil. Han måtte jo dø, han. Tenk om jeg hadde gjort for god jobb der, da hadde jo alle gått fortapt. Da hadde vi vært ferdige, alle sammen!

Brynjar flirer litt ved tanken. - Men det er et fantastisk dilemma, hele korsfestelsen. Jeg er ikke så opptatt av å fokusere på smerten ved korsfestelsen, selv om det er lidelsesfullt nok. Det som fascinerer meg så grenseløst ved det er jo hvor lett han kunne ha sluppet unna! Alle de mulighetene han hadde. Men han gikk inn i det med åpne øyne. Det hadde nok vært stor en tabbe å ha advokat i nærheten. Jeg hadde nok ikke klart å stoppe ham jeg heller.

— I Frelsesarmeens 11. artikkel står det at alle skal opp til doms foran Gud på den siste dag. Hva skal du anføre for deg selv da?

— Jeg holdt på å si; jeg gjorde så godt jeg kunne. Men jeg har en sønn på 9,5 år som er et så grunnleggende religiøst menneske i hele sin framferd. Dette med Gud og det evige er så forankret i ham at det er ... det gjør noe med meg. For jeg er mer sånn Bjørn Eidsvåg-kristen. Men sønnen min syntes det var fantastisk da Timothy forsvant ut av «Nissene på låven», for da ble det mye mindre banning på tv. Kan en liten unge tenke slik, da må det jo ligge noe utenfor oss som forankrer disse tingene i oss.

Det er kanskje derfor Brynjar fremdeles tviholder på Frelsesarmeen, nostalgiker som han er.

— Frelsesarmeen mener at kristendom faktisk også handler om det å bli et bedre menneske, ikke bare om ting du ikke skal eller bør gjøre. Det er ikke sånn at når man er frelst, så er man ferdig kristen, for å si det sånn.

BRYNJAR ER HÅPLØST BAKPÅ . En ambisjon er en gang i livet å komme à jour med alt han egentlig skulle ha gjort. Drøm videre, Brynjar.

— Men jeg har en annen ambisjon. Og det er å ikke forbli kjent som han der Krekar-advokaten resten av livet.

— Men det er jo Krekar som har gjort deg til kjendis?

— Ja, men vi er da ikke gift!


fakta/ portrett

Navn: Brynjar Nielsen Meling

Alder: 36

Sivilstatus: Gift, fire barn.

Aktuell: Forsvarer for mulla Krekar og bokhandleren fra Kabul, Shah Mohammad.

OM Å GRILLE CARL I. HAGEN

— Den grunnet jeg på og gjemte i mitt hjerte... Det er kanskje upopulært, men i rettssalen er retorikk viktig. Og møter du en retoriker av rang, så blir det på mange måter en retorikk-kamp. Jeg opplevde at jeg kom ganske godt ut av det, for å si det sånn.

OM Å AVGI STEMME

— Det som skuffer meg er at hele regjeringen gikk ut og krevde å få mulla Krekar ut av landet. Veldig mange storpolitikere har gått i baret i Krekar-saken. Når det gjelder Erna Solberg, så ble hennes styrke hennes svakhet i denne saken. Jeg stemte blankt ved kommunevalget i høst. Jeg klarte bare ikke å stemme Høyre, slik jeg pleier å gjøre.

OM FRIMURERI

— Altså, jeg gidder ikke være med på hylekoret rundt frimureri og sånne ting. Den tanken deres om å foredle mennesker har jeg faktisk tro på.

Håvard Bjelland