I 10. og 11. etasje i Høyblokka som også huser Statsministerens kontor, virket ikke Breiviks bombe som et høyt smell.

— Det var stille, et drønn. Så brettet vinduene seg sammen, forteller Tom Brunsell, avdelingsdirektør i Justisdepartementets politiavdeling, som var blant de få som befant seg på jobb da terrorbomben eksploderte 10 etasjer under ham.

Seniorrådgiver Line Nærsnes i samme avdeling satt i etasjen over, på siden som vender ut mot Grubbegata. Hun ble slengt 2,5 meter gjennom rommet og tok seg ut av bygningen med en 20-30 cm lang del av vinduskarmen stikkende ut av tinningen.— Jeg hadde griseflaks, sier hun og klemmer kolleger som vil trøste på den siden som ikke er bandasjert.

I skyggen

Den grusomme massakren på Utøya har tatt fokuset vekk fra opplevelsene til dem som satt nærmest terrorbomben.

Mandag var de ansatte i Justisdepartementet samlet i det som blir deres midlertidige lokaler, på Politihøyskolen på Majorstua. Sammen med justisminister Knut Storberget holdt de ansatte hender i ring og markerte ett minutts stillhet kl. 12.

Mange var sterkt preget og enkelte med store bandasjer.

Hinderløype ned trappen

Brunsell og Nærsnes har behov for å fortelle hverandre om erindringene etter at det smalt. Ingen av dem aner hvor lang tid de brukte på å ta seg ned trappene. Heisene var bare å glemme.

— Det var bare store, mørke hull som gikk helt ned. Jeg orket ikke se den veien en gang, sier Brunsell.

— Vi måtte krype og skreve over forvridde bygningsrester, glass og metall som hindret veien i trappeløpene. Vi brukte nok ganske lang tid, forteller de to, som måtte støtte sårede kolleger på veien ned.

På den andre siden av Einar Gerhardsens plass, opplevde seniorrådgiver i Olje- og energidepartementet Erik Just Olsen bomben som et kort, konsist smell.

— Nesten som en sjampagnekork som smeller, bare mye høyere.

Nesten momentant kom hele vindusrammen mot ham. Hele rammen kom inn, men glasset knuste ikke. Flere ansatte i regjeringsbygningene forteller det samme.

Ingen tall

Olsen tok seg ut gjennom den raserte lobbyen i R4-bygningen og møtte en håndfull kolleger på veien.

— Først var det helt stille, vi snakket ikke sammen en gang, forteller han.

Departementene er forsiktige med å opplyse hvor mange personer som er kommet trygt ut av bygningene. Det henger sammen med at de ennå ikke har fullstendig oversikt over hvor mange som er savnet i de to regjeringsbyggene som ble hardest rammet i terrorangrepet.

KRIGSSONEN: Oslo 22. juli 2011.
SCANPIX