Og det er juryen som endelig avgjør skyldspørsmålet. Det eneste som kan føre til at skyldspørsmålet avgjøres på nytt, er eventuelt at de tre fagdommerne i Eidsivating lagmannsrett, ledet av lagmann Odd Jarl Pedersen, setter kjennelsen til side. Dette skjer svært sjelden, og anses som nært sagt utenkelig dersom juryen svarer ja.

Men dersom juryen svarer nei på skyldspørsmålet for en eller flere av de fire, kan det imidlertid skje at lagdommerne velger å sette kjennelsen til side.

Saken må da prøves på nytt for en såkalt stor meddomsrett med tre fagdommere og fire lekdommere.

Det kan drøye til over påske før det blir avsagt dom.

Saksbehandlingsfeil

En annen mulighet som kan gi ny runde i rettsapparatet, er hvis det blir påvist en klar saksbehandlingsfeil.

I så fall kan nemlig Høyesterett gi klarsignal til en ny runde i rettsapparatet for å avgjøre skyldspørsmålet. Selve skyldspørsmålet kan imidlertid aldri ankes til Høyesterett. Det kan kun straffeutmålingen.

I Orderud-saken har imidlertid fagdommerne vært nøye med å la samtlige forsvarere få komme frem med alle sine argumenter og føre alle sine vitner. Samtlige kjennelser som er avsagt av retten, for eksempel om at Per Orderud ikke fikk sparke sine forsvarere, har fagdommerne brukt god tid på. Ordlyden i kjennelsene viser at dommerne har gjort alt de kan for å unngå en anke på saksbehandlingsfeil.

Ikke alle for en

Selv om aktoratet, statsadvokatene Olav Helge Thue og Jørn Sigurd Maurud la opp til det i sine prosedyrer, er det ikke sånn at regelen "en for alle alle for en" gjelder for skyldspørsmålet i Orderud-saken.

Det er ingen automatikk i at de øvrige tiltalte går med i dragsuget dersom en blir kjent skyldig. Det er heller ingen automatikk i at alle blir frikjent dersom juryen mener at en eller flere av de tiltalte ikke er skyldig.

En eventuelt frifinnelse betyr heller ikke at vedkommende automatisk går ut av rettssaken som fri mann eller kvinne. Både fagdommerne og aktoratet kan ta initiativ til å be juryen svare på om de mener at den eller de som de frikjenner, eventuelt er skyldig i en annen forbrytelse, i dette tilfellet uaktsomt drap.

Lars Grønnerød

Dette skjedde i Nes herredsrett da retten frifant Lars Grønnerød etter tiltalen om medvirkning til overlagt drap, men likevel dømte ham for uaktsomt drap. Ifølge dommen var det så klanderverdig av Grønnerød å ikke forstå at våpenet han erkjente at han overleverte til ekteparet Orderud skulle brukes til drap, at han var skyldig i uaktsomt drap.

Dette kan godt skje både Per Orderud, Lars Grønnerød og også Kristin Kirkemo Haukeland i denne runden. Lars Grønnerøds forsvarere var i sin prosedyre klart inne på at Lars Grønnerød ikke har forstått hva våpenet han sier han overleverte Per Orderud, skulle brukes til.

Kristin Kirkemo Haukelands forsvarer, advokat Tor Kjærvik, sa noe av det samme i sin prosedyre. Veronica Orderuds halvsøster har i retten sagt hun hørte de andre tre legge drapsplaner, men at hun anså det som galskap og tok avstand fra det.

— Ønsket ikke at de skulle dø

For Per Orderud kan det også bli aktuelt for juryen å ta stilling til om han er skyldig i uaktsomt drap dersom juryen svarer nei på skyldspørsmålet om medvirkning til overlagt drap. Da Per Orderuds forsvarer, advokat Harald Stabell, prosederte sist uke, la han i en såkalt subsidiær prosedyre vekt på at juryen må svare nei også dersom de mener at Per Orderud visste om drapsplaner eller drapsvåpen.

Dette begrunnet han med at Per Orderud aldri har hatt såkalt subjektivt forsett om drapene; Per Orderud har aldri ønsket å ta livet av sin far, mor og søster, hevdet advokat Harald Stabell.

Hvis juryen svarer nei på skyldspørsmålet, kan dermed statsadvokatene eller fagdommerne i teorien legge ned påstand om at Per Orderud må dømmes for uaktsom medvirkning. I motsetning til Lars Grønnerød eller til Kristin Kirkemo Haukeland har imidlertid Per Orderud aldri erkjent at han visste om verken planer eller våpen. (NTB)