KJELL ØSTERBØ

Professor i strafferett Asbjørn Strandbakken ved Universitetet i Bergen ser mange tegn på at Norge også innen straffeutmåling vil tilpasse seg EU.

Denne utviklingen trekker i stikk motsatt retning av forslagene fra den norske Straffelovskommisjonen, som mener at nytten av straff er kraftig overvurdert. De foreslår derfor å redusere strafferammene for blant annet voldtekt, narkotika og en rekke andre forbrytelser.

Strandbakken slår fast at straffelovgivningen formelt ikke hører med til de fire friheter. Dette er omtrent det siste område som Stortinget og de enkelte nasjonalforsamlingene innad i EU fortsatt kontrollerer.

— Det er imidlertid en kjensgjerning at forbrytere også flyter over landegrensene, ikke bare kapital og arbeidskraft. I jakten på internasjonale forbrytere har EU allerede laget en rekke samarbeidsavtaler, som Norge i stor grad har sluttet seg til, sier Strandbakken.

Gradvis mot lik straff

I tillegg til det som går på etterforskning, bevissikring og pågripelse av forbrytere, har fagmiljøer og byråkrater innad i EU begynt å diskutere en mer overordnet harmonisering av straffeutmålingen medlemslandene imellom. Strandbakken vet ikke om denne overordnete debatten vil spre seg til Norge med det første.

— Men uansett skjer det skrittvise endringer i retning av å gjøre straffenivået mer likt. Og i praksis betyr det selvfølgelig at lille Norge tilpasser seg straffene i EU, sier professoren.

Det ferskeste eksempelet er den nye Konkurranseloven som trådte i kraft 1. mai. Her er straffeutmålingen for prissamarbeid blitt mye strengere og helt i tråd med de reaksjoner man praktiserer i EU. Nå vil man i Norge som i EU kunne få en bot på inntil 10 prosent av omsetningen for slikt samarbeide.

Blir base for kriminelle

I tilknytning til en lov om endring av straffeloven og straffeprosessloven fra våren 2003 heter det; «Den organiserte kriminalitets globale karakter gjør at en ny norsk straffelovgivning langt på vei bør svare til lovgivningen iblant annet de andre nordiske landene. Det vil kunne gi uheldige signaler dersom norsk lovgivning i større grad enn lovgivningen i EU-landene tillater organisert kriminalitet. I prinsippet kan det oppstå fare for at kriminelle organisasjoner vil bruke Norge som base for sine ulovlige aktiviteter, og mildere lovgivning mot organisert kriminalitet enn i EU-landene, kan på lengre sikt vanskeliggjøre norsk deltakelse i ulike former for strafferettslig og straffeprosessuelt samarbeide.»

Bot for promillekjøring

På visse områder er straffeutmålingen allerede samordnet.

— En nordmann som blir tatt for promillekjøring i Spania og får en bot for det der nede, vil ikke kunne straffeforfølges med fengsel når han er tilbake i Norge.

Eller en tysk ungdom som blir tatt med litt narkotika i Nederland og får en bot der, vil ikke kunne bli forfulgt og dømt etter en strengere lovgivning når han er tilbake i Tyskland, sier Strandbakken.

I tillegg til den gradvise EU-tilpasningen er det norske straffenivået også under press fra norske politikere. De jages av opinionsmålinger og velgere som krever strengere straffer.

— Enten vi overlater dette til politikerne eller vil velger en enda sterkere harmonisering til EU vil nok resultatet bli strengere straffer, frykter Strandhagen.

— Denne utviklingen står i sterk kontrast til straffelovkommisjonens arbeid og det de fleste faglige miljøer står for i Norden. Straffenivået er knyttet til kulturen og de sosiale forhold i de enkelte land. De økonomiske forskjellene har alltid vært mindre i Norge enn i Storbritannia. Det har også straffenivået vært. Strandbakken mener det er mange gode grunner til å holde fast på våre humanistiske tradisjoner på dette området.

FRI FLYT AV KRIMINELLE: Bekjempelsen av internasjonal kriminalitet har ført til et tett politi- og påtalemessig samarbeide mellom EU og Norge. Svært mange ting tyder på at vi også får en mye likere straffeutmåling. Dette vil føre til atskillig strengere straffer på en rekke områder i Norge, tror jussprofessor Asbjørn Strandbakken. <p/>FOTO: BJØRN DJUPVIK