Mandag kveld er innbyggerne i Gulen invitert til folkemøte for å bli orientert om Gulafjorden vindkraftverk. Ordfører Trude Brosvik (KrF) er spent på mottakelsen. Utbyggeren Fred. Olsen Renewables skal presentere planer for et vindkraftverk med turbiner som kan bli opptil 200 meter høye.

Møllene blir i så fall nesten fire ganger høyere enn rådhuset i Bergen. 400 millioners-prosjektet er planlagt plassert på gråsprengt berg og kystlynghei ved Setenesfjellet, Veten og Tverrfjellet, på sørsiden av Gulafjorden.

Miljøvernere splittet

Gulen-ordfører Trude Brosvik synes prosjektet er spennende.

— Frykter du en opprivende strid og splittelse om utbyggingen, slik tilfellet har vært for eksempel i Austevoll?

— Jeg tror ikke motstanden er så stor. Hittil har jeg bare registrert positive reaksjoner. Folkemøtet mandag vil uansett gi en pekepinn, sier Brosvik.

Miljøbevegelsen og andre er splittet i synet på om de hvite, svisjende mastodontene er en grønn velsignelse eller visuell forsøpling og naturfiendtlig inngrep i kystlandskapet.

— Vindmøller er kanskje ikke det peneste å se på, men det blir en politisk avveining. Ønsker vi lys i lampen, foretrekker jeg en ren energikilde som vind fremfor et forurensende gasskraftverk, sier Brosvik. Hun mener deler av miljøbevegelsen opptrer inkonsekvent når de stadig roper om mer miljøvennlig energi, for deretter å sable ned planer om vindparker straks de foreligger.

Færre, men høyere

Selskapet Fred. Olsen Renewables, som står bak Gulen-planene, driver flere vindkraftverk i utlandet, deriblant Storbritannia, Irland og Sverige. Prosjektleder Pål Gjesdal er spent på folkemeningen i Gulen. Uansett skal selskapet gjennomføre vindmålinger før det blir avgjort om prosjektet er liv laga. Gulafjorden vindpark er forhåndsmeldt til konsesjonsmyndigheten NVE og kan stå ferdig i 2008.

Blir det utbygging, kan inntil 30 vindturbiner komme til å kneise til værs ved Gulafjorden. Velges de mest moderne gigantmøllene på 180-200 høydemeter, blir antallet færre. Det småkuperte området brukes i dag til beite, turgåing, jakt og andre friluftsaktiviteter, oppgir selskapet i forhåndsmeldingen.

Om det ikke skulle bli bråk om vindmøllene i Gulen, er det allerede turbulens rundt planene Sogn og Fjordane Energi (SFE) har for Okla vindmøllepark i Selje kommune på Stadlandet.

«Lenkegjeng»

Naturvernforbundets leder Erik Solheim har alt uttrykt dyp skepsis til utbygging på platåfjellet. Kunstner Ivar Orvedal har oppfordret til lenkegjeng «for å stoppe galskapen». Statkraft måtte gi opp i 2002 etter kraftige protester da selskapet ville sette opp vindmøllepark på Hoddevikfjellet på Stadlandet. Hensynet til det unike landskapsområdet ble avgjørende da fylkespolitikerne og regjeringen vendte tommelen ned. Nå vil altså fylkets eget energiselskap bygge i nesten samme området.

Konsernsjef i SFE, Ole Schanke Eikum mener det nye prosjektet ikke kan sammenliknes med det Statkraft ble tvunget til å skrinlegge.

— Vårt prosjekt er langt mindre enn det Statkraft la opp til. Antallet møller er færre og vindparken er mindre omstridt i forhold til kulturminner. Prosjektet har god oppslutning i lokalbefolkningen. Jeg har forstått det slik at vi er ønsket velkommen, sier konsernsjefen.

Han skjønner godt at mange ordførere i kystkommuner tar imot vindkraft-planer med åpne armer:

Førstemann til møllen

— Vannkraftutbyggingen ga mange kommuner i innlandet god økonomi. Nå er det kystkommunene som forvalter en ettertraktet ressurs for energiselskapene. Både i anleggsperioden og driftsfasen vil vindkraftutbygging skape aktivitet og inntekter til disse kommunene, mener Schanke Eikum.

Bare SFE alene arbeider nå med planer om åtte forskjellige vindprosjekter i fylket. Konsernsjefen holder kortene tett til brystet.

— Jeg vil ikke lette på sløret. Her gjelder førstemann til møllen-prinsippet, og vi har ikke tenkt å sette konkurrenter på ideer og lokaliseringer vi har på tegnebrettet, sier han.

— Men det er stort potensial for vindkraft langs kyststripen vår, legger han til.

Grønne sertifikater

Vindmøller, som inntil nylig bare var for de spesielt interesserte entusiastene her til lands, er på kort tid blitt satsingsområder for etablerte energiselskaper. Statkraft har på beddingen prosjekter som alene vil oppfylle to tredeler av myndighetenes vindkraftmål om 3 TWh i 2010.

En av hovedgrunnene er innføringen av såkalt grønne sertifikater fra 2006.

Formålet med ordningen er å bidra til utbygging av miljøvennlige energikilder. Når kraftleverandørene pålegges å skaffe seg slike sertifikater for en viss andel av kraften de selger, må de betale ekstra for denne kraften. Etablering av et grønt sertifikatmarked skal være en markedsbasert måte å stimulere til investeringer i ny, fornybar produksjonskapasitet.

Bedre økonomi

— Nasjonen har bruk for mer kraft. Det er gjort enorme fremskritt i vindkraftteknologien. Høyere virkningsgrad gir også bedre økonomi i prosjektene. Dette kommer på toppen av stimuleringsordninger som innføring av sertifikatordningen, mener Ole Schanke Eikum.

Oversikten BT har utarbeidet (se kartet) viser at det foreligger konkrete planer om vindmølle-parker fra Sveio i sør til Selje i nord. Konfliktnivået er høyt i Austevoll og Fitjar, og lokale motstandere mobiliserer flere andre steder.

Blir alle de forhåndsmeldte prosjektene BT omtaler bli realisert, vil de to fylkene kunne få innpå 200 vindmøller i løpet av de fire-fem neste årene. Disse vindparkene vil produsere rundt 1,5 TWh, som tilsvarer forbruket av elektrisk kraft til rundt 75.000 husstander. På toppen av dette kommer en rekke prosjekter som fortsatt er på tegnebrettet.

Til sammenlikning vil det planlagte gasskraftverket på Kårstø produsere 3 TWh.

Langs hele norskekysten vil det poppe opp vindmøller de neste årene, hvis utbyggerne får grønt lys. Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) har mottatt 72 planer. 22 har hittil fått konsesjon, 4 søknader er til behandling, 41 planlagte prosjekter er forhåndsmeldt, mens fem søknader er avslått.

PS! Nå planlegges det også vindparkerr i havet utenfor norskekysten. Selskapet Havgul AS planlegger 227 møller utenfor Møre og Romsdal. Prosjektet vil kreve investeringer på 10-12 milliarder kroner.

<b>HER KOMMER MØLLENE:</b> For større grafikk - trykk <a href="http://www.bt.no/multimedia/archive/00211/1_211605a.jpg">her!</a> <br/>GRAFIKK: TOR SPONGA