— Mange bønder finner seg ikke lenger i å jobbe for knapper og glansbilder. Jeg forstår godt at stadig flere forlater jordbruket når de kan tjene bedre og samtidig jobbe mindre andre steder. Vi merker denne utviklingen godt her i Nordhordland. Jeg kjenner flere som har fått nok og forlatt næringen, sier Jostein Hellestveit.

Melke- og kjøttprodusenten fra Lindås er både lokalpolitiker i Senterpartiet og styremedlem i Hordaland Bondelag. Han uttrykker den frustrasjonen som brer seg i landbruket. Sp-ledelsen og partiets landbruksminister Terje Riis-Johansen fikk også merke misnøyen på landsmøtet på Lillehammer.

170.000 per årsverk

I fjor fikk norske lønnsmottakere en gjennomsnittlig inntektsøkning på 13.200 kroner. Bøndene måtte ta til takke med et løft på 5800 kroner, og tjener i snitt 170.000 kroner per årsverk.

Det viser tall fra henholdsvis Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene og budsjettnemnda for jordbruket.

Samtidig viser prognoser for 2007 at lønnsveksten for andre grupper enn bøndene trolig blir rundt fem prosent, som tilsvarer en økning på 18.000 kroner til 378.000 kroner. Hvis landbrukets kvinner og menn skal spise opp noe av forspranget, må de ha mer - i kroner og øre.

— Noe annet vil være et gedigent løftebrudd. Statsministeren har jo også sagt at alt som står i Soria Moria er like viktig, sier Hellestveit. Han får støtte av Sigrid B. Handegard, leder i Hordaland Sp.

I Soria Moria-erklæringen lover de rød-grønne regjeringspartiene å «sikre utøvere i landbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper».

Vil ha lønn for strevet

Vestlandsbonden tjener mindre enn landsgjennomsnittet.

— Det er på tide at arbeidsinnsatsen bøndene nedlegger også blir brukt som grunnlag for tilskudd, ikke bare areal og produsert kvantum, sier Hellestveit.

Fylkesleder Handegard er enig.

— Det er mer arbeidskrevende å høste 50 dekar bratt vestlandsjord enn samme areal på flatbygdene østpå. Dessverre virker som om Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen mener at et typisk Hordalands-bruk med 15 melkekyr ikke er liv laga, sier hun.

Hun vil ikke kritisere sin egen partiledelse, men poengterer at bøndene har all grunn til å stille store forventninger til en regjering der Sp er med.

«Skjebnetid»

Handegard og Hellestveit understreker vestlandsjordbrukets store betydning for bevaring av kulturlandskapet, reiselivet og matvaresikkerheten.

— Et jordbruksoppgjør som gir oss samme inntektsutvikling som andre i samfunnet i 2007 er et absolutt minstekrav, men det er heller ikke tilstrekkelig hvis vi skal redusere gapet til andre grupper, sier Hellestveit. Selv har han drevet som bonde i nesten 30 år. En vanlig dagsøkt strekker seg fra halv sjutiden på morgenen til 19-tiden om kvelden. Syv dager i uken.

— Det går ukevis mellom hver gang jeg har vanlig fritid. Det er alltid konemor som tar ungene med på kaffebesøk eller fritidsaktiviteter, sier Lindås-bonden.

Fylkesleder Sigrid B. Handegard mener jordbruket i Hordaland er inne i en skjebnetid.

— Senterpartiet må gå i spissen for et skikkelig løft. Det handler ikke om mer subsidier, men kort og godt om anstendig betaling for de samfunnsgodene vi alle vil ha, sier Handegard.

Bondelagsleder Bjarne Undheim gjør det også klart at de denne våren «ikke kommer til å stå med luen i hånden i forhandlingene».

«VÅR TUR NÅ»: Hvis inntektsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper fortsetter å øke, vil jordbruket snart bli utradert, sier Lindås-bonde og Sp-medlem Jostein Hellestveit.ARKIVFOTO: HELGE SUNDE