LIV BERIT TESSEM

JOSEFIN ENGSTRÖM

— Nordmenn tror de er mye flinkere i engelsk enn hva de faktisk er, sier Glenn Ole Hellekjær, som har undersøkt språkferdighetene i 664 bedrifter som eksporterer norske varer til utlandet og importerer varer til Norge. Undersøkelsen er gjort på oppdrag fra Fremmedspråksenteret. Filologen Hellekjær har doktorgrad i engelsk og arbeider ved Universitetet i Oslo, institutt for lærerutdanning og skoleutvikling.

Ikke m ye swung

Det er ikke mye internasjonal swung over svarene som filologen Hellekjær har fått fra norske ledere i eksportbedrifter på spørsmålet om hvilke problemer virksomheten har opplevd på grunn av manglende ferdigheter i engelsk:

  • Nesten 30 prosent hadde unnlatt å oppsøke markeder.
  • 40 prosent hadde ikke klart å konversere i sosiale sammenhenger.
  • Over 40 prosent hadde unnlatt å følge opp nettverk.
  • 55 prosent hadde fornærmet kunde.
  • 45 prosent hadde fått feilleveranser.
  • Nesten 40 prosent hadde tapt kontrakter.

— Noe av det mest oppsiktsvekkende ved disse svarene er at like mange som svarte ja, svarer at de er usikre på hvilke konsekvenser de manglende språkferdighetene har. Antagelig er de negative konsekvensene større enn det som kommer frem av disse svarene, sier Hellekjær.

Engelsk på kveldstid

Ekteparet Slåttum møter opp på BI i Nydalen i Oslo hver tirsdag kveld etter jobb. Det jobber begge i bedrifter hvor de er avhengige av å ha gode engelskkunnskaper.

— Jeg tar dette kurset fordi jeg har lest veldig lite engelsk og ønsker å bli flinkere til å kommunisere med utlendinger på næringsnivå, sier Inger Slåttum.

Hun jobber som Økonomisjef for en entreprenørbedrift, mens hennes ektemann er salgssjef i et firma som formidler kontorutstyr.

Han har vært på salgsoppdrag i både Kina og Vietnam og mener at det er like viktig å ha en god forståelse for andre kulturer som å være god i avansert engelsk.

— Skal du lykkes i en slik jobb i utlandet, må du vite hvordan folk tenker, sier Espen.

Studierektor Charles Cooper har undervist i interkulturell kommunikasjon i engelsk siden 90-tallet. Hovedmålet med kurset er å videreutvikle deltagernes ferdigheter i å kommunisere effektivt i et internasjonalt forretningsmiljø.

Engelsk er det suverent mest brukte språket i norske eksport- og importbedrifter. Tysk er det mest brukte av de andre fremmedspråk i bedriftene, dernest følger fransk, spansk og russisk. En sammenligning med en undersøkelse fra 1973 viser at bruk av fremmedspråk har sunket kraftig i norsk næringsliv i løpet av en generasjon. Mens tysk ble brukt av 48 prosent av bedriftene i 1973, hadde andelen falt til 18 prosent i 2005.

Kulturforståelse

Hellekjær er også opptatt av den manglende kulturforståelsen som følger med dårlige språkkunnskaper.

— Jeg tror norske bedrifter har mye å hente ved å ha et mer profesjonelt forhold til språk, bruke kurs for å bedre de ansattes ferdigheter både i språk og kultur i landene de handler med.

Direktør i NHO, Sigrun Vågeng, er svært bekymret for den manglende språkkompetansen i norsk næringsliv.

— Det er særlig viktig at flere elever velger tysk, sier hun. I stedet for å vente på at skolene skal oppmuntre elevene, legger NHO vekt på partnerskapet mange bedrifter og skoler har. Det har vist seg å skape interesse for språk fordi elevene ser i praksis hvor viktig det er.

Engelsk er blitt arbeidsspråk i de største norske bedriftene slik som Aker, Hydro, Statoil.

Aftenposten/Bergens Tidende

PÅ KURS: Ekteparet Inger og Espen Slåttum møter på BI i Nydalen i Oslo hver tirsdag kveld for å forbedre engelskkunnskapene.
Nordby Carl Martin