— Jeg var sikker på at vi ikke kom til å treffe politiet. Sjansene var minimale for at de ville finne oss, sier David Toska mens han med rød penn tegner sin planlagte fluktrute på Stavanger-kartet.

I flere timer har han forklart hvordan han levde under jorden i et rekkehus i Stavanger. Om hvordan han ventet på å bli tatt av politiet for tidligere synder. Og om hvordan tanken på et nytt, stort kupp begynte å ta form for den nybakte småbarnsfaren.

På avslepen bergensdialekt skildrer 30-åringen hvordan han flere ganger testet fluktruten med sin familiebil. Men Toskas rute var ikke så sikker som han trodde. Det viser seg nemlig at syv væpnede politimenn bare var minutter fra å pågripe både Toska og de andre ranerne med bilene fulle av tohundrelapper.

Veisperring

Like etter klokken 08.30 flyktet ranslaget fra tre brennende biler i Sørmarka. I to varebiler kjørte de mot sentrum med lasterommene fulle av våpen og penger.

Nesten samtidig tok væpnet politi oppstilling langs Toskas planlagte fluktrute. Politiet hadde stor tro på at ranerne måtte passere her. De fikk rett. Sannsynligvis var veisperringen på plass like etter at ranerne passerte.

— Vi var sannsynligvis bare noen få minutter for sent ute, sier en av tjenestemennene som deltok i veisperringen.

Men politiet kom for sent. Og siden har de aldri vært i nærheten av å finne ransutbyttet. 50 millioner er fortsatt forsvunnet. Og det er høyst tvilsomt om David Toska noen gang vil røpe hvor de befinner seg.

Rekognoserte i timevis

Toska forklarer seg strukturert og systematisk. Flere ganger ber han om kart eller bilder for å understreke poengene sine. Fremstillingen er nøktern, og i løpet av en hel dag i vitneboksen trekker han knapt på smilebåndet en eneste gang.

Men da han kommer til vendepunktet i historien - rekognoseringen utenfor Nokas-bygget - virker det som han har vanskelig for å skjule begeistringen han følte.

— Jeg kikker inn vinduene i første etasje, og ser at det er flere vinduer også på baksiden. Da går det opp for meg at det er en bakgård der, sier Toska, nærmest opprømt.

— Det var ikke til å tro, selv om jeg så det med egne øyne. Det var helt ekstraordinært

Dag etter dag sto han på Domkirkeplassen og forestilte seg hva som foregikk på innsiden av den tilsynelatende uinntagelige bygningen.

«Den bakgården må jeg se og finne», tenkte han. Etter å ha kommet seg inn i bakgården via en nabobygning, fikk han seg en ny, stor overraskelse.

Fant seddelpulver

— Jeg ser inn i vinduene, og får mildt sagt sjokk. Jeg ser rett på hvelvet. Det var bare et vindu mellom meg og hvelvet. Jeg hadde aldri sett noe liknende, forklarer Toska, nærmest drømmende.

Da han fant flere kilo makulerte sedler i en container, skjønte han at det måtte være enormt mye penger på innsiden.

Der og da bestemte Toska seg for at han ikke kunne la sjansen gå fra seg. Han begynte å sjekke muligheten for å skaffe hjelpere og utstyr.

— Jeg startet en form for vervekampanje, forklarer Toska. Han skal raskt ha fått god oppslutning.

— Alle jeg spurte var positive, sier han.

I går satte de tiltalte sin lit til at Toska skulle redusere deres betydning i saken, eller snakke dem helt ut av den. Men hovedmannen knuser alle håp.

— Jeg vil ikke gå inn på hva de andre har forklart. Jeg er ikke her for å omfavne de andre. Jeg ønsker å fortelle om min egen rolle, sier Toska.

Sov på gulvet

Siste kvelden var det fullt hus hjemme i Toskas rekkehus i Stavanger. Samboeren var angivelig bortreist uten å kjenne til planene.

— Det var helt vilt. Folk var spredd utover alle rom. De sov på madrasser på gulvet. Jeg måtte innføre en regel om at alle holdt seg på sine egne rom for at det ikke skulle bli kaos, sier Toska.

Totalt 14 mann skal ha vært samlet for å prøve kjeledresser og annet utstyr. Men flere av dem skal ha fått betenkeligheter kvelden før ranet.

— Noen snakket seg imellom, og mente det var for stor fare for å bli avslørt. Det dukket opp nye problemer. De så for seg at det var gjort tabber underveis.

Han forklarer at tre mann trakk seg i siste liten.

— Jeg sov ikke mer enn en halvtime eller en time den natten. Alle skulle spørre meg om ting. Jeg følte at jeg mistet litt oversikten.

Bergens Tidende/Stavanger Aftenblad