Riksadvokaten mener økningen av minstetiden vil beskytte samfunnet bedre mot de farligste lovbryterne, skriver Aftenposten.

Bakgrunnen for forslaget er en fersk avgjørelse i Høyesterett som betyr at det nå skal svært mye til for å nekte forvaringsdømte prøveløslatelse. I oktober fastslo landets øverste domstol at de forvaringsdømte Nokas-ranerne Kjell Alrich Schuman og Metkel Betew kunne løslates på prøve. Avgjørelsen utløste kraftig kritikk mot dagens ordning.

Forslaget som Stortinget skal behandle fredag, er ment å skulle rette opp i skjevheten mellom forvaringsdømte og lovbrytere som er idømt normal fengselsstraff. Ved å heve minstetiden for forvaringsdømte til 14 år, vil ikke lenger disse kunne bli løslatt tidligere enn de som er dømt til vanlig fengselsstraff, slik tilfellet er i dag.

Statsadvokat Reidar Bruusgaard ved Riksadvokatembetet sier til Aftenposten at det er inkonsekvent at gjengangere som hovedregel ikke skal prøveløslates fra vanlig fengselsstraff, mens det nærmest er blitt motsatt utgangspunkt for forvaringsdømte.

I slutten av november skrev NTB at stortingspolitikerne er enige om at reglene om minstetid og prøveløslatelse for forvaringsdømte må endres.

Men lengre minstetid rammer ikke dem som allerede soner dommer. Det betyr at terrordømte Anders Behring Breivik, som allerede soner en dom på 21 års forvaring med ti års minstetid, kan kunne søke seg prøveløslatt etter gamle regler, altså i 2021.