I går møttes helseministeren og den maniske depressive pasienten i Amalie Skrams Hus dit Dagfinn Høybråten var kommet for å lære og se.

— Du svarte og ga meg mot og styrke til å skrive 40 brev til andre myndighetspersoner. I dag er vi deg stor takk skyldig, sa Hartvedt Lerøy til Høybråten.

Lærer å ta ansvar

— Flere tente på idéen om aktivitetshus, blant annet Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune.

Slik kan man si at sykdommen min var med på å legge spire til noe positivt, sier han.

Hartvedt Lerøy forteller at han og andre psykisk syke i mange år har ønsket seg et hus som er noe mer enn et sted hvor det går an å komme sammen og spille Ludo. Et hus hvor de lærer å ta ansvar og hjelpe seg selv gjennom å utfolde sine kreative evner.

— Fra før hadde vi nok institusjoner hvor vi blir stuet bort med nytteløse og fordummende aktiviteter. Altfor ofte blir psykiatriske pasienter behandlet som barn. Amalie Skrams hus er noe annet. Dette er et sted hvor vi får utviklet vår skaperevne og vår selvtillit, sier Hartvedt Lerøy som har vært psykiatrisk pasient i ti år.

Fått selvtillit

— Etableringen av huset har vært en stor personlig seier for meg. Jeg har fått selvtilliten tilbake, sier Hartvedt Lerøy. I dag er han en av huset to kokker og står for matlagingen to dager i uken. Dessuten er han leder for Arena, som er en støttegruppe for psykiatriske pasienter.

Driften av Amalie Skrams hus koster årlig 1,4 millioner kroner.

— Avsett 20 millioner til liknende tiltak slik at vi kan få et Amalie Skrams hus i alle større norske kommuner, var Hartvedt Lerøys hovedbudskap i går,

Han fikk ingen bindende pengeløfter tilbake, men forsikringer om at departementet prioriterer tiltak som dette.

Vel et år etter at Amalie Skram huset kom i drift har huset rundt 40 brukere som benytter huset fast flere ganger i uken. Vel dobbelt så mange er innom mer sporadisk. Stiftelsen som står for organiseringen av huset har i dag vel 80 medlemmer.