ARNE COLLIANDER

  • 1,3 milliarder kroner ble brukt til å modernisere seks kystfort, deriblant Korsnes. Arbeidet var utført i 2000. Allerede før håndverkerne hadde lagt det siste malingsstrøket var det besluttet å legge ned kystfortene.
  • Det er brukt nærmere en milliard på å modernisere 14 MTB-er i den såkalte «Hauk»-klassen. Arbeidet ble nylig fullført. Moderniseringen skulle forlenge disse MTB-enes levetid til 2015. Nå er det bestemt at de første skal fortøyes for godt i 2007, de siste i 2009.
  • I tillegg har det kostet 120 millioner kroner å levetidsforlenge pingvinrakettene som disse MTB-ene er utstyrt med.
  • Sjøforsvaret har også brukt et betydelig beløp på å oppgradere sjøminene som var en del av kystforsvarsstrukturen. Dette er også penger ut vinduet.
  • På slutten av 1990-tallet ble det brukt 25 millioner på å kjøpe inn en type engelske mitraljøser som ikke kunne brukes.

Endret trusselbilde

Pengeforbruket i Sjøforsvaret har lenge vært høyt. Beslutningene om noen av investeringene ble tatt da verdenstrusselbildet så helt annerledes ut. Grunntanken om at Norge må prioritere et invasjonsforsvar er forlatt. Dermed falt behovet for blant annet kystfort og sjøminer bort. Samtidig ble det foretatt forsvarsmessige avveininger om det var økonomisk mest hensiktsmessig å stanse arbeidene, eller å fullføre moderniseringen av fortene. Hvis byggingen ble stanset, ville det også ha kostet penger. Da måtte Forsvaret ha forhandlet seg ut av flere kontrakter.

— Jeg har likevel full forståelse for at dette vitner om dårlig langtidsplanlegging, sier kontreadmiral Jan Eirik Finseth, øverstkommanderende for Sjøforsvaret.

I utakt

Områdetillitsvalgt Thor Manum i Norges Offisersforbund mener politikerne må ta mye av skylden.

— Politikerne gir Sjøforsvaret oppgaver, men følger ikke opp med de nødvendige bevilgningene, sier han.

Forsvarssjef Sigurd Frisvold og stortingsflertallet har påviselig ikke marsjert i takt de siste årene. Forsvarssjefen ville fortøye alle de gamle MTB-ene for godt, og heller ikke bestille nye i «Skjold»-klassen. Stortingsflertallet sa nei til begge deler. Nå kommer det fem nye MTB-er, og «Hauk»-ene ble modernisert. Men likevel må de sistnevnte fartøyene gå i opplag mye tidligere enn planlagt.

«Penger vi ikke har»

— Jeg forstår at det kan se ut som om det er sløst med offentlig midler, men det var nødvendig å komme med kostnadsreduserende tiltak. Hvis ikke, ville vi ha kommet på enda dypere vann. Dette handler om penger vi ikke har, kommenterer generalinspektør Finseth beslutningen om å plassere de fleste marinefartøyene ved kai ut 2004.

Han er alt annet begeistret over situasjonen som bokstavelig talt har parkert store deler av Kysteskadren ved kai. Noen mener likevel at generalinspektøren har satt ting på spissen ved å akseptere et så drastisk tiltak. Det avviser Finseth.

— Jeg er enig i at situasjonen er utrolig alvorlig, men samtidig har vi vist ansvar. Vi har foretatt grundige analyser av konsekvensene før vi beordret fartøyene til kai, sier kontreadmiralen.

Tidligere i uken lettet forsvarsminister Kristin Krohn Devold litt på trykket ved å hoste opp 30 millioner kroner, slik at seilingsforbudet delvis kan oppheves.

Stoler på politikerne

— Hva synes du om de siste årenes investeringer til ingen nytte?

— Jeg vil ikke blande meg inn i diskusjonene som ligger bak investeringene. Jeg forholder meg til at vi i Sjøforsvaret har gjennomført de aktuelle stortingsvedtakene og etablert den strukturen Stortinget til enhver tid har ønsket, sier Finseth, som selv var sjef for Kystartilleriet da kystfortene ble vedtatt nedlagt.

Han har heller ikke mistet tilliten til politikerne.

— Jeg føler meg trygg på at de viser ansvar og gir oss de rammebetingelsene vi må ha for å drifte fartøyene våre, sier Finseth.