Finanskjendiser,multimillionærer og flere av verdens største selskaper investerer i alt fra treplanting i Tanzania til svære vannkraftprosjekter i utviklingsland.

Se grafikken her.

Når disse prosjektene er godkjent av FN, får eierne selge utslippskreditter, best kjent som klimakvoter.

Inntektene herfra kommer på toppen av det aktørene innkasserer på kraftproduksjon eller for eksempel salg av afrikansk tømmer. Verdien av u-landskvotene som er utstedt av FN er på mer enn hundre milliarder kroner. Som BT skrev sist søndag, stiller flere eksperter seg tvilende til klimaeffekten ved disse prosjektene.

Grønne ressurser

Den bekymringen stanser ikke investorer og multinasjonale finansinstitusjoner fra å kaste seg ut i jakten på kvoter og utsikter til potensielt god inntektsstrøm i mange år.

Kjell Inge Røkke er gjennom selskapet TRG AS medeier i Green Resources, et norsk selskap som satser på storstilte skogplantasjeprosjekter i Afrika. Selskapet har investert over 600 millioner kroner i Afrika. I løpet av få år er Green Resources blitt det største skogselskapet på kontinentet, med kontroll over nær 4200 kvadratkilometer afrikansk jord.

Selskapet har allerede inngått kontrakt med Finansdepartementet om salg av 390.000 klimakvoter fra et skogplantingsprosjekt i Tanzania. Prosjektet venter på godkjenning i FN. Selskapet har tidligere fått grønt lys til å selge slike utslippskreditter fra plantasjevirksomhet i Uganda.

TJENER PÅ KLIMAKVOTER: Tom Vidar Rygh.
SCANPIX

Røkke er ikkeden eneste næringslivstoppen i Green Resources. Tom Vidar Rygh er en av de største aksjonærene. Den tidligere Telenor-styrelederen er inne på eiersiden sammen med finansmannen Erik Bøhler. Også shippingarving og milliardær Petter Preben Wilhelmsen er aksjonær.— Vi ser ikke på karbonkvoter som inntekter, men som investeringstilskudd. Jo mer vi tjener på karbon, desto mer vil vi plante, sier selskapets grunnlegger Mads Asprem til Bistandsaktuelt. Den tidligere Høyre-politikeren eier rundt 20 prosent av aksjene, og driver selskapet fra London.

«Hyggelig ekstrainntekt»

Også offentlig eide selskaper som Statkraft vil ha en bit av kvotemarkedet. Selskapet satser både på vannkraftprosjekter i u-land og på kommersiell handel med karbonkvoter.

Det private vannkraftselskapet Tinfos er med sine 35 prosjekter, deriblant i Lindås og Voss, en av Norges største aktører innen utbygging av småkraftverk. Nå satser eier Halvor Holta – også han på den norske milliardærlisten – på kraftutbygging i Indonesia.

Et prosjekt på øyen Sulawesier allerede satt i drift, og de norske utbyggerne har i en e-post til Finansdepartementet forhørt seg om staten kan være interessert i kjøpe selskapets utslippskreditter. Partner i dette prosjektet er KF Fjellsikring, der Knut Fossumer direktør og styreformann.

Nå vil Tinfos bygge et ti ganger større vannkraftprosjekt på 110 MW til 1,6 milliarder kroner. Overfor DN har selskapets direktør Tor Syverud karakterisert kvoteinntektene som en «hyggelig ekstrainntekt».

Selskapet Carbon Limits, der mangeårig Statoil-sjef Arve Johnsen er styreleder, har satset på klimakvoteprosjekter i flere land, deriblant i Nigeria.

For U-landskvotersom utstedes av FN, er prisen nå nede på historisk bunn-nivå på rundt fem euro. Det er mer enn en halvering av prisnivået på ett år. Prisraset har imidlertid ikke satt noen stopper for investorenes jakt på stadig nye prosjekter med rett til å selge utslippskreditter. Bare i februar ble det levert inn 250 søknader til klimasekretariatet som avgjør om prosjektene oppfyller FN-kravene til kvotesalg.

Verdens rikeste

Analyseselskapet Point Carbon forventer at det vil bli omsatt rundt 2,2 milliarder FN-autoriserte utslippskreditter i år. Fra neste år kommer EU, som er den desidert største aktøren i markedet, ikke til å godkjenne kvotekjøp fra prosjekter som er igangsatt etter 2012. Unntaket er for prosjekter i de minst utviklede landene, i første rekke afrikanske land.

— Vi regner derfor med et voldsomt rush for å få godkjent prosjekter i år, sier Peer Stiansen, norsk medlem av styret i FN som behandler alle søknader om klimakvoteprosjekter under den grønne utviklingsmekanismen (CDM).

De norske kvotejegerneer bare småfisker sammenlignet med noen av de globale rikingene som også satser på prosjekter under FNs grønne utviklingsmekanisme, forkortet til CDM (Clean Development Mechanism).

SUPERKAKSEN: Carlos Slim - god for 420 milliarder.
SUPERKAKSE II: Lakshmi Mittal - med en formue på 120 milliarder kroner.

Verdens rikeste mann, Carlos Slim, er én av de nye karbonkremmerne. Slim har ifølge den siste Forbes-listen en formue på rundt 420 milliarder kroner. Verdiene er samlet gjennom et tilnærmet monopol på telekommunikasjon i Mexico, samt eierskap i Latin-Amerikas største mobiltelefonselskap, América Móvil.Slim vil nå satse på vannkraftutbygging, og har søkt om rett til å selge FN-utstedte karbonkreditter fra to utbyggingsprosjekter i Panama

På listen over aktører som i fagmiljøet omtales som «Carbon Fat Cats», finnes også stålmagnaten Lakshmi Mittal som i en årrekke har vært inne på listen over verdens ti rikeste.

Styrtrike

Den London-baserte inderen er eier av ArcelorMittal, verdens største stålprodusent. Selskapet sitter på enorme mengder overskuddskvoter som er tildelt gjennom EUs sjenerøse kvotesystem ETS. Selskapet mottar langt flere gratiskvoter enn det selskapet trenger for å dekke egne utslipp. ArcelorMittal solgte slike utslippstillatelser for nær halvannen milliard kroner på markedet i 2010, ifølge organisasjonen Sandbag, som overvåker det europeiske kvotesystemet.

Også de mektige og styrtrike indiske familiene Tata og Ambani er gjennom sine virksomheter involvert i CDM-markedet.

For finansindustriener karbonkreditter for lengst blitt big business. Multinasjonale banker kjøper seg inn i alt fra vindparker i India til utslippsfrie grisefarmer i Latin-Amerika. De går tidlig inn som investorer i slike u-landsprosjekter og sikrer seg retten til å kjøpe karbonkreditter. Kvotene blir deretter solgt med fortjeneste på markedet til selskaper i i-land som er pålagt å kompensere for egne utslipp.

Størst av alle i dette markedet er EcoSecurities, som tilbyr kreditter fra over tre hundre prosjekter i rundt 40 land. Selskapet ble solgt til verdens største bank JPMorgan Chase & Co for 1,3 milliarder kroner i 2009. Også finanstungvektere som Goldman Sachs, Deutsche Bank, Morgan Stanley og Merill Lynch har funnet ut at karbonhandel er en smart forretningsidé. Her i landet kjøper Finansdepartementet om lag tre millioner klimakvoter fra til sammen 75 prosjekter gjennom den britiske storbanken Barclays.

Globale giganter som energiselskapet Vito, matindustri-konglomeratet Bunge Ltd og råvareselskapet Noble Group driver også storstilt handel med utslippskreditter fra u-land.

Hva mener du om klimahandelen? Si din mening under!