Blodet til 47 personer, derav 39 medlemmer av Europarlamentet, ble analysert for rester av totalt 101 kjemikalier. Blant stoffgruppene de ble undersøkt mot, var PCB, plantevernmidler som DDT, bromerte flammehemmere og ftalater. En rekke av stoffene regnes som potensielt svært helsefarlige for mennesker. Noen av dem er kreftfremkallende og finnes i maten vi spiser, andre i omgivelsene.

54 stoffer i en person

Resultatene viser ifølge miljøorganisasjonen WWF at alle de undersøkte personene fra 17 land inneholdt en «cocktail» av tungt nedbrytbare, bioakkumulerende og giftige kjemikalier. Noen av stoffene ble forbudt i EU-området for mer enn 20 år siden, mens andre fortsatt er i bruk.

Blodprøvene avslørte til sammen 76 giftige industrikjemikalier hos forsøkspersonene og 13 av stoffene ble funnet i samtlige av blodprøvene.

I en og samme person ble det funnet hele 54 stoffer, mens middelnivået var 41. I tillegg til EU-parlamentarikere, deltok også medlemmer av WWF i undersøkelsen som ble offentliggjort i går.

Kjenner ikke effektene

Fagsjef Andreas Tveteraas i WWF-Norge er sikker på at man også ville funnet mye miljøgifter i blodprøver tatt på nordmenn.

— Det er ingen grunn til at vi skulle være mindre utsatt. Noen miljøgifter har den egenskapen at de fraktes mot polene, for eksempel PCB. Derfor kan konsentrasjonen av denne type stoffer faktisk være større hos oss enn i sørligere områder av Europa, sier Tveteraas.

Også EU-rådgiver Rasmus Reinvang i organisasjonen er bekymret.

— Det finnes i dag titusenvis av kjemiske stoffer på det europeiske markedet som vi ikke kjenner miljø- og helseeffektene av. Dagens EØS-lovgivning har ikke klart å få kartlagt problemene. Selv bruken av stoffer som vi vet er sterkt skadelige, har ikke blitt faset ut. Stoffer som mistenkes å være hormonforstyrrende finnes i dagligvarebutikkene, og utgjør trolig et vesentlig miljø- og helseproblem, sier Rasmus Reinvang.

- Ikke faretruende

Avdelingsleder Georg Becher på analytisk kjemi ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt sier blodprøver tatt av nordmenn også ville avdekket en lang rekke miljøgifter i kroppene våre.

— Forklaringen er at moderne analyseredskaper er så følsomme at de fanger opp også veldig små konsentrasjoner, sier han til BT.

Han mener likevel at verdiene for mange av stoffene er høyere i tungt industrialiserte land på kontinentet enn i Norge.

Becher sier det jevnlig foretas prøver av så vel blod som morsmelk for å kartlegge innholdet av miljøgifter.

— Nivåene er ikke faretruende høye for stoffer som PCB, klorerte pesticider og dioksiner. Vi ser imidlertid at verdiene av bromerte flammehemmere er på vei oppover. Nettopp derfor jobbes det nå i EU for å få på plass forbud mot bestemte stoffer i denne gruppen, sier Becher.

Bromerte flammehemmere brukes blant annet i elektronikk, tekstiler og møbler. Som navnet tilsier, virker de 75 bromholdige stoffene i denne gruppen hemmende på utvikling av brann. Ifølge SFT er det funnet bromerte flammehemmenere i inneluften i kontorlokaler med mye datautstyr.

Snart skal en ny lov for hele EØS rydde opp i det europeiske kjemikaliekaoset. Meningen er at industrien selv må betale for påleggene som kommer i den såkalte REACH-lovgivningen.