Mindre tungmetaller, kraftig nedgang i radioaktiv forurensning og lyspunkter i fiskeriene og olje— og gassektoren.

Det er noen av hovedkonklusjonene i den mest omfattende havmiljøstudien av Nordøst-Atlanteren på ti år.

— De største suksesshistoriene er nedgang i nivåene av tungmetaller, reduserte utslipp fra atomanlegg og oljeinstallasjoner og en stadig bedre fiskeriforvaltning, sier professor Colin Moffat til bt.no.

Skotten har ledet det omfattende arbeidet med statusrapporten om havmiljøet i nordøst-Atlanteren, som også inkluderer Nordsjøen og Norskehavet. Rapporten ble offentliggjort under OSPARs ministermøte i Bergen i går.

OSPAR er forkortelsen for Oslo-Pariskonvensjonen om vern av det marine miljø i nordøst-Atlanteren, fra Gibraltar i sør til Barentshavet i nord.

Medlemmer er EU og de femten landene som grenser til havområdet, som også omfatter Nordsjøen og Norskehavet (se kart).

Mindre tungmetaller

Blant de største lyspunktene er at tilførslene av tungmetaller til havområdet samlet sett har gått kraftig ned de siste 20 årene.

I begynnelsen av dette tiåret skapte utslippene av det radioaktive stoffet technetium-99 fra Sellafield-anlegget knuter på tråden mellom Norge og Storbritannia. Nå er disse utslippene stanset og målinger viser at konsentrasjonen av det radioaktive stoffet i marine organismer i nordøst-Atlanteren er på retur.

Plast dreper

Andre positive nyheter i rapporten er:

  • Oljeutslipp til havet er sunket med 20 prosent i OSPAR-området siden 2000.
  • De skadelige effektene av det nå forbudte stoffet tributyltin (TBT) er på retur. Det er tidligere påvist at bunnstoffet bidrar til enkelte bunnsnegl-arter blir tvekjønnet.
  • Samarbeid mellom landene har redusert ulovlig fiske i flere områder.

Av de mindre hyggelige nyhetene:

  • Forsøpling med plast og andre gjenstander tar livet av millioner av sjøfugl og sjøpattedyr hvert år.
  • Fiske fortsatt utgjør en alvorlig trussel mot sårbare dyresamfunn og økosystemer på— og nær havbunnen.
  • Bedret beskyttelse av kaldvanns-korallrev, men fiske fortsatt årsak til ødeleggelse av leveområder på havbunnen.

PCB-utfordring

Landene rundt nordøst-Atlanteren har altså en lang vei å gå før havområdet kan friskmeldes.

Den organiske miljøgiften PCB skaper fortsatt store problemer, også utenfor store befolkningssentra og industriområder her i landet. Norske myndigheter fraråder fortsatt folk å spise dypvannsfisk, ål og torskelever fra fjordene rundt Bergen og andre steder i landet.

I rapporten blir også fjordene i Sør-Norge fremhevet som problemområde. Tapet av sukkertare, også kalt sjøens regnskog, fremheves særlig i rapporten. En av årsakene er utslipp av nitrogen. Her er Norge blant de dårligste i klassen. Stor tilførsel av nitrogen og andre næringssalter bidrar til overgjødsling og i verste fall oksygensvinn i utsatte farvann.

Varmere og surere

Havmiljørapporten fastslår også at effekter av klimaendringer og havforsuring nå begynner å bli tydelige i det marine miljø. Overflatetemperaturene har økt det siste tiåret. Nordsjøen er blitt 1–2 grader varmere siden 1985.

Samtidig truer havforsuring mange kalkholdige marine organismer og arter.

Utslipp av CO2 fra menneskelig aktivitet bidrar til forsuringen. Forklaringen er at havene i dag tar opp halvparten av den CO2 som produseres ved forbrenning av fossilt brensel (kull, olje og gass).

Når CO2 oppløses i havvann, dannes karbonsyre. Etter hvert som havets overflatelag tar opp mer CO2, synker surhetsgraden (pH-verdien).

— Endringene i havets karbonkjemi skjer nå 100 ganger raskere enn noen gang på de siste 100.000 år. Viktige marine økosystemer kan bli sterkt påvirket i løpet av femti til hundre år, advarer rapporten.

Effektene kan bli dramatiske på mange marine organismer som er avhengig av å danne kalk, for eksempel koraller, skjell, mange skalldyr og plankton.

Rapporten slår fast at fiske fortsatt utgjør en alvorlig trussel mot sårbare dyresamfunn og økosystemer på- og nær havbunnen.