ATLE ANDERSSON

Jo da, miljøutfordringene står fortsatt i kø. Klimagassutslippene i Norge fortsetter å øke. Store mengder farlig avfall og miljøgifter er fortsatt på avveie. Hundretusenvis av nordmenn sliter med støyplager og dårlig luftkvalitet. Listen er lang.

Men de positive nyhetene — og de er det mange av - drukner ofte i støyen fra elendighetsbeskrivelser, miljøorganisasjoners verstingkåringer og medieoppslag om ting som går galt.

BT har gjennomgått nyere miljøstatistikk fra Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn (SFT) for å finne de positive nyhetene.

Negativt fokus

Konklusjonen er klar: på svært mange områder er rikets miljøtilstand i klar bedring. Men lyspunktene får sjelden oppmerksomhet, noe en sjekk i avisenes elektroniske tekstarkiver bekrefter. Begrepet «miljøproblemer» er for eksempel nevnt 13 ganger oftere enn «miljøforbedringer» i det elektroniske arkivet til syv av landets største aviser og NTB siden 2002.

— Aviser, radio og tv elsker en negativ vinkling. Vår primære følelse av at det står dårlig til med miljøet, stammer fra mediene, og ikke fra egne opplevelser, hevder den omstridte danske statistikeren Bjørn Lomborg.

Han har i flere år provosert miljøbevegelsen ved å påstå at det ikke finnes noen miljøkrise, at den kun er oppfunnet av organisasjonene for å skaffe penger og blest. Og problemet med mye av miljøforskningen, som mediene formidler, er overvekten av forskere som undersøker negative forhold. Pengene og ansettelsene strømmer dit hvor en forsker ser et potensielt problem, hevder Lomborg.

Maktesløse

Daglig pøser norske miljøorganisasjoner ut pressemeldinger med fokus på store og små problemer. Forskningskoordinator Mekonnen Germiso i Framtiden i våre hender, innrømmer at gladnyhetene ofte glimrer med sitt fravær.

— De positive sakene kommer ofte dårlig frem. Faren er at mange mennesker dermed opplever maktesløshet når beskrivelsene blir så entydig negative. Det kan fort spre seg en matthet som til slutt gjør at folk ikke lenger orker å høre på oss, sier Mekonnen Germiso.

Han mener miljøbevegelsen må bli flinkere til å feire sine seire.

— Så snart det begynner å gå bra på ett område, hopper vi av og fokuserer på nye problemer. Og kanskje bør vi bli mer opptatt av å kåre miljøvinnere og gi skryt til dem som gjør en god innsats, sier Germiso, med henvisning til de mange kåringene av miljø- og klimaverstinger.

Utviklingsoptimister

Han mener likevel at miljøbevegelsens viktigste oppgave er rollen som vaktbikkje; å fokusere på problemer, sette dem på dagsordenen og bidra til å presse frem løsninger.

Mens enkelte beskylder miljøvernere for å fremstå som de reneste dommedagsprofeter, slår Germiso tilbake mot anklagen.

— Vi er også utviklingsoptimister. Hele poenget og ideen bak Framtiden i våre hender er jo at miljøproblemene kan løses. Det er budskapet vi forsøker å formidle- og bevisstgjøre folk om, sier han.

Og at det skjer fremskritt kunne organisasjonen selv nylig legge frem dokumentasjon på. Organisasjonens egen miljøindeks for Norge viser at tilstanden er blitt bedre.

Særlig på miljøgiftområdet er det merkbar lysning. Bildet av det biologiske mangfoldet er mer sammensatt. Større bjørnebestand og mer vernet skog er av de positive innslagene. Norge får imidlertid strykkarakter på indikatorene for klimagassutslipp og energiforbruk.

Sur nedbør

Også senioringeniør Tor Johannessen i SFTs seksjon for miljødata har godt nytte å slå i bordet. Han melder om stadig mindre sur nedbør og færre skader på fisk mange steder i landet. Dessuten minker konsentrasjoner av miljøgifter i luft og nedbør fra andre land, noe også de nasjonale utslippene gjør for en lang rekke stoffer.

— De europeiske avtalene for å redusere den langtransporterte luftforurensningene ser ut til å virke, slår han tilfreds fast. Han legger likevel til at mange år med sur nedbør har gjort uopprettelig skade i mange innlandsvann i Sør-Norge. Her kommer ørreten aldri tilbake.

Johannessen sier det skjer mange fremskritt på miljøområdet, men har lagt merke til at problemene får de største og fleste oppslagene.

— Folk må også få vite om det som går rette veien og at innsatsen til politikere, deler av industrien og miljøorganisasjoner gir resultater, sier han.

Samtidig mener han det er naturlig at miljøorganisasjonene har fokus på de uløste problemene. For de er det fortsatte mange av, fastslår Johannessen.