– Jeg er rystet. Bjørnøy utviser en total mangel på elementære demokratiske og parlamentarisk kunnskaper. Når hun også mangler fagkunnskaper må hun ta sin hatt og gå. Miljøet er ikke tjent med en minister som er så hyggelig mot gass— og oljeindustrien, sier Bellona-leder Fredrik Hauge.

Hydro søkte i slutten av september om å få økte utslippstillatelser i forbindelse med prøveboringene som skal skje rundt 45 kilometer fra kysten. I området ligger flere fuglereservater, blant annet Gjesværstappan, som er Nord-Europas største sjøfuglkoloni.

I november ga Statens forurensningstilsyn (SFT) Hydro utslippstillatelse til boring i Nucula-feltet, bare 45 kilometer fra Nordkapp. Bellona og Natur og Ungdom (NU) påklaget denne tillatelsen. SFT opprettholdt sin utslippstillatelse og sendte saken over til Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse.

– Strenge krav

I en pressemelding påpeker Miljøvern-departementet at tillatelsen er i tråd med de strenge utslippskravene i området og rammene som er satt for petroleumsvirk-somhet i forvaltningsplanen for Barentshavet. Tillatelsen stiller også særskilte vilkår om beredskap mot akutt forurensing.

– Det har aldri ført vært boret så nært land i Norge. Korteste drivtid til land ved en eventuell utblåsning er beregnet til å være på rundt 36 timer. Dessuten ser vi at beredskapsplanene som foreligger ikke er av den standard som Stortinget krevde da de i høst vedtok forvaltningsplanene for Barentshavet. Da får vi et demokratisk problem, sier Hauge.

Morten Wasstøl, politisk rådgiver i Miljøverndepartementet, avviser denne frem-stillingen, og sier at saksbehandlingen har vært helt i tråd med normal praksis.

– Vi har fulgt SFTs anbefaling. Forvaltningsplanen for Barentshavet åpnet for boring i dette området, så det er ikke det saken gjelder. Og når da beredskapskravene er innfridd, er det ingen grunn til å stanse prosjektet. Enda strengere krav ville bare gitt marginal miljøeffekt, sier Wasstøl.

Hauge mener prøveboringstillatelsen bryter med det såkalte nullutslippsregimet som skal gjelde for Barentshavet.

– Dette er en del av det store kompromisset som forvaltningsplanene for de nordlige havområdene faktisk er. Mens Lofoten og Vesterålen er forskånet for gass- og oljeutvinning, tillates utslipp i forbindelse med prøveboring på andre felt, svarer Wasstøl.

– Norge ikke en miljøvernnasjon

– Teknologileverandøren AGR har teknikken som skal til for å behandle utslippene. Russiske Gazprom krevde at denne teknologien skulle brukes da Stockman-feltet i Barentshavet skulle åpnes for utenlandske selskaper. Da er det rart at ikke også Norge krever de samme miljøverntiltakene, sier Hauge.

– SFT har sammen med blant andre Direktoratet for naturforvaltning og Havforskningsinstituttet gått imot en tillatelse for forespeilte utslipp fra Nucula-feltet. Nå er tallene firedoblet i forhold til da, men likevel velger departementet å gi sin tillatelse, sier Hauge.

Elisabeth Sæther, fagmedarbeider på olje i NU, er skuffet over tillatelsen.

– Gass- og oljenæringen står for en tredjedel av Norges klimagassutslipp. Det nytter ikke med slike tillatelser dersom Norge skal oppfylle sine internasjonale forpliktelser på klimafronten, sier Sæther.

– Bjørnøy har tidligere uttalt at hun vil gjenreise Norge som miljøvernnasjon. Det gjør hun ikke ved å gi gass- og oljenæringen alt den peker på, poengterer Sæther.